HISTORIE

HISTORIEN I HERCEG NOVI

ILLYRISK PERIODE fram til 400 f.Kr

Den kulturhistoriske utviklinga i Herceg Novi kan spores helt tilbake til det illyriske samfunnet i denne delen av Balkan, lokalt også kalt geitehyrdetiden. Konkrete arkeologiske funn, ei bronseøks og ei steinøks, er gjort på Luštica fra tidlig illyrisk tid. Ellers er det på Luštica, i Vrbanj og i Kruševice påvist gravhauger og rester etter bygningsverk fra illyrisk tid. Funnene er for få og spredte til å forteller noe om utviklingsmønstre, men gir små glimt inn i en tidlig fase i regionens utvikling og en bekreftelse på illyrisk bosetting gjennom hele det første årtusen f.Kr. Regionen fulgte i denne perioden utviklinga generelt både i Hercegovina og Montenegro, og byer fantes ikke ennå i denne regionen.

Mens omgivelsene er rike på arkeologiske funn fra illyrisk tid er det i denne regionen relativt få funn, noe som kan ha sammenheng med tidlig jordskjelvaktivitet og den lite bestandige bergarten ”karst”. Takket være innsatsen til fagfolk ved Regionmuseet i Herceg Novi ble det i 1962 startet undersøkelser som påviste rester etter tidlige illyriske bygninger nær Kruševice og Vrbanj.

De skriver at i fjellsiden rett over Herceg Novi har arkeologene lokalisert fire gravhauger og en boplass. En av gravene var hogd ned i berget og inneholdt menneskelig skjelett fra jernalderen. I sentralgraven lå en mann på omtrent 55 år, en kvinne omkring 25 år og et tre år gammelt barn. Funnene omfattet keramikk og bronsesmykker. (Viktor Varga: Zavičajni Muzej Herceg-Novi, muzejske sveske br.1)

Mens folk fortsatt bodde i huler begynte de i områder uten slik tilgang å bygge hus. Disse funn er røttene til den tidlige, primitive arkitekturen i området. I tillegg til de nevnte boplassene ble det nær Vrbanj funnet gravhauger og rester av forsvarsverker. Det er påvist at illyrerne organiserte sin sosiale struktur omkring familien og klanen og ved Vrbanj kan vi se hvordan den tidligste bosettingen i området startet.

Klanen Vardeji, eller Ardijeji, var de første fastboende illyrere i det som omfattes av Herceg Novi kommune i dag. Og de handlet med grekerne. En historiker antar at de var flyktninger fra Troja.

Andre funn gir indikasjoner om aktivitet så langt tilbake som tidlig neolittisk tid, 1800-1700 f.Kr. Fjellandet øst for Adriaterhavet var i oldtiden en del av Illyria, der folket ble kalt illyrere. Det illyriske språk er en lite kjent gren av den indoeuropeiske språkgruppen. Rester av språket skal fortsatt finnes i stedsnavn og personnavn.

Illyrerne ble av greske historikere beskrevet som "barbarer" som tatoverte seg og ofret mennesker til gudene. En moderne forståelse av begrepet er at barbarer i grekernes øyne var alle som ikke behersket det greske språket. De illyriske stammene synes å ha hatt utbredelse lenger nordover i forhistorisk tid, men at de der ble fordrevet av kelterne.

Som i de andre samtidige kulturer var det stadig kriger både innbyrdes og mot naboer, og langs adriaterhavskysten markerte de seg som sjørøvere. Ca 600 f.Kr begynte grekerne og fønikerne å opprette kolonier på denne kyststrekningen. De viktigste bystatene her ble Epidamnos (Dürres i Albania og Salona (nær Split).

GRESK OG ROMERSK PERIODE (400 f.Kr - 476 e.Kr)

Den romerske provinsen Illyricum (167 f.Kr – etter 20 e.Kr)

Etter to kriger, 229 og 219 f.Kr underla romerne seg en del av Illyria og i 167 f.Kr tok de resten, unntatt Dalmatia som holdt seg uavhengig til Octavian erobret landet 33 f.Kr. Den siste oppstanden mot romerne ble slått ned av Tiberius år 4 e.Kr.

I perioden fra 400-tallet f.Kr til 200-tallet e.Kr var det hovedsaklig gresk innflytelse i kystregionen. Fra 100-tallet e.Kr startet de romerske invasjonene og påvirkningen kom mer og mer derfra. Den romerske hovedvegen Via Adriatica fra Epidauros (Cavtat) til Skodra (Skadar) passerte Kotorfjorden, og langs denne ruta ble små romerske bosettinger lokalisert. Den gamle romerske byen Duklja (Dioclea) ved Podgorica lå langs den romerske hovedvegen og hadde sin storhetstid under keiser Vespasian (69-79 e.Kr). Myten lokalt om at keiser Diokletian skal være født og levde her er nok ikke korrekt.

Ikke alle ligger langs Via Adriatica, men av landsbyer i Herceg Novi fra denne perioden kan nevnes: Stanišićevo, Čenići, Lučići (Sutorina), Bajer (Herceg Novi), Lalovina (Zelenika), Obješnjak, Mašinska og Vojinovo (Kumbor). Videre Ðenovići, Grabe og Rake (Bijela), Kamenari og spesielt Rose og Žanjica hvor bygningsrester, stentøy, mynter, mosaikker og tidlig kristen byggeskikk vitner om at området som nå utgjør kommunen Herceg Novi hadde relativt stor bosetting i den romerske perioden.

Ut fra denne lista kan det ikke hevdes at Herceg Novi tidligere het Bajer, men at det i området lå en liten landsby som het Bajer. En liten bydel mellom Topla og festningen Španjola heter i dag Bajer.

Latinsk språk og kultur bredte seg raskt, og Illyricum ble en av de viktige romerske provinser. Under keiser Augustus ble den delt i provinsene Dalmatia og Pannonia. Tollområdet Illyria omfattet et enda større område, et område som 379 e.Kr ble delt mellom de to rikshalvdeler i romerriket. Illyria var en periode en del av det østgotiske riket før det kom under Bysants.

Navnet Illyria forekom også seinere. Napoleons De Illyriske provinser 1809, og Kongeriket Illyria 1816-49. I 1830- og 1840-årene grunnla den kroatiske forfatteren og politikeren Ljudevit Gaj en nasjonal og kulturell bevegelse med det for øyet å opprette et autonomt Illyria under habsburgmonarkiet. Bevegelsen utgav tidsskrifter, grunnla folkebibliotek, stilte ut folkekunst m.m. Etter sammenstøt i 1841 og 1842 ble bevegelsen forbudt av regjeringen i Wien, og det ble til og med forbudt å bruke ordet "illyrisk".

BYSANTINSK PERIODE (476 e.Kr - 900-tallet)

Fra 476 e.Kr kom regionen under bysantinsk herredømme. Det bysantinske er også egentlig gresk da det var grekere som befolket kystområdet rundt Egeerhavet og Konstantinopel (Bysants). Denne perioden skulle vare i seks århundrer, med sterk kulturell påvirkning. Men i enda større grad skulle den slaviske innvandringen på 600-tallet bringe fremmede impulser til området. Illyrerne ble delvis fortrengt, delvis assimilert av de nye bosetterne og slaverne kom med nye sosiale tradisjoner og nye måter å organisere seg på.

Blant de politisk selvstyrte områdene, župa, fra denne perioden var Dračevica et av de første. Det synes også å ha dekket Travunija (området rundt Trebinje) og Konavle, av det som i dag ligger utenfor kommunen, mens andre deler av den moderne kommunen, som områdene omkring Bijela og Lušticahalvøya, synes å ha ligget utenfor. Som del av Dračevica er nevnt spesielt: Travunija og Konavle i vest, Mokrine, Mojdež, Ratiševina, Sušćepan, Kameno, Trebesin, Podi, Žljebi, Sasovići, Kuti, Zelenika, Savina, Igalo, Žvinje og Bunovići.

Dračevica synes å ha hatt en sterk posisjon langs kysten, og Via Adriatica knyttet kommunen til omverdenen samtidig som den gav verden lettere adgang hit.