|
parietaria judaica (spreading pellitory) (..) (crikvina/štirenica)
Stedegen
plante med rosa- eller rødhårete stengler. De små hvite eller rosa blomstene er festet
til stenglene. Et kallenavn;
sticky-weed kommer av
at blomstene og de hårete stilkene klistrer seg fast til hva som
måtte komme i kontakt, men i motsetning til enkelte
beslektede nesler svir ikke hårene. Hovedsaklig betraktet som ugress,
ofte å finne i veikanter og på konstruksjoner. Plantens pollen er svært allergifremkallende.
I Australia er den
også kjent som astma-ugress.
|
|
paris
quadrifolia (true-lover’s knot/herb paris) (giftlilje) (vranina oko)
Stedegen plante med en enslig blomst med fire eller flere meget smale,
trådaktige grønne kronblad, og med grønne begerblad. Blomsten
vokser opp fra en bladplate bestående av fire eller flere
blader rundt stengelen. Hver plante produserer kun
en, blåbær-lignende frukt. Den er giftig.
|
|
passiflora (passion flower) (pasjonsblomst) (strast
cvijet)
En slekt med omlag 500 arter
av blomsterplanter. De fleste
er klatrere, andre er som busker, og noen arter er urteaktige. De dekorative
blomstene har en unik
blomsterstruktur, som i de fleste
tilfeller krever en stor bie for effektivt å kunne pollinere. Størrelsen og strukturen på enkelte arters blomster er
optimalisert for pollinering
av kolibrier. For
de fleste artene blomstrer hver blomst bare én dag. De fleste arter har
runde eller avlange spiselige frukter, pasjonsfrukt, avhengig av
art og kultivar.
|
|
paulownia tomentosa (empress tree/princess tree)
(keisertre) (..)
Fra Kina. Treet produserer store hjerte-formede til
femfliket løv, ordnet
motsatt i par på grenen. Unge
blad kan være sammensatt tre og tre, og de kan være mye større enn bladene på
mer moden vekst.
Disse massive blader
kan være opptil 60 cm vide. Treet blomstrer på bar kvist tidlig
på våren, med rørformede lys-lilla blomster. Frukten
er en tørr,
egg-formet kapsel. I Kina er det gammel
skikk å plante et
keisertre når jentebarn blir født.
Derfor er kanskje det norske navnet en feiltolking. Jeg ville ha kalt det keiserinne-tre. Det
rasktvoksende treet modnes sammen med henne, og når hun er gifteklar blir treet
felt. Av veden lages artikler til henne som medgift.
|
|
persicaria
bistorta = polygonum b. (snake root/bistort)
(hønsegress) (srčanik/srcenjak)
Stedegen, urteaktig og blomstrende plante som finnes i hele Europa. Det latinske navnet bistorta refererer til det forskrudde utseende på roten. Bladene sitter
nederst på den høye stengelen. De er avlange-ovale eller trekantet-ovale
i formen. Planten
blomstrer fra sent på våren til
midt på sommeren. Blomsten er rosa og former et klubbeaktig aks.
Frukten er en
tredelt, kastanjefarget muskatnøtt.
Planten foretrekker fuktige jord. Den går i dvale i tørkeperioder, og
slipper bladene inntil fuktforholdene igjen er tilstrekkelige. I denne kulturen er planten
kjent under en rekke navn; želudnjak, želicara, jermen, kačji trave,
racjak, srčanica, srcenjaca og štavljika.
Det skyldes nok at tørkede deler av roten er flittig i bruk som addetiv i
brennevin. Srčanika
er en svært
populær og helsebringende rakija. Rotstengler av planten brukes også for å lage ekstrakter og komplekse téer for bruk
i behandling av anemi, diaré, sår i munn
og tannkjøtt; og rensing av andre
sår, hemorrhoider eller ulike hudsykdommer.
|
|
phillyrea angustifolia (..) (oljetre) (uskolisna
zelenika)
Stedegen, eviggrønn
busk eller lite tre.
Bladene vokser i motstående par, små, læraktige,
og ovale til
lansettformede. Blomstene er små, grønn-hvite, og produsert i korte klaser i bladfestene. Frukten er en bær
som inneholder ett enkelt frø.
|
|
phillyrea latifolia = p. media (green olive tree) (oljetre)
(širokolisna zelenika/obična z.)
Stedegen, eviggrønn busk eller lite
tre. Bladverket er sølvfarget. Blomsten er gul-grønn og har en
rik, fruktig parfyme.
Bærene er mørke til
sorte og ser nesten ut som
oliven.
|
|
phoenix canariensis (canary island date palm) (kanariapalme)
(kanarska datula)
En slektning av phoenix dactylifera, den ekte daddelpalmen, fra Kanariøyene. Det er en stor,
enkel palme. Grenene er finnete, med
80-100 blad på hver
side av den sentrale bladstilken.
Palmen utvikler blomsterklaser på
stilker ut fra kronen. Den er særbu; dvs
de er mannlige og kvinnelige individ.
Frukten er en
oval, gul til
oransje bær med ett stort frø. Fruktkjøttet
er spiselig, men det er for tynt til å ha verdi.
Plantesaften brukes til å lage palme-saft
og de ulike delene av palmen forøvrig benyttes
til en rekke formål, f.eks grenene som tak eller solparasoll.
|
|
phoenix dactylifera
(date palm) (daddelpalme) (obična datula)
Sannsynligvis
fra Midtøsten, der den dyrkes for sin spiselige, søte
frukt. En middels stor palme som vokser enkeltvis
eller danner en
gruppe med flere stammer fra
en enkelt rot.
De finnete grenene på alle phoenix-palmene
har det til felles at bladene inne ved stammen er omdannet til lange torner.
Grenene på denne palmen har den særegne V-formen. Kronen
kan bli 10 m bred. Tørket eller fersk frukt kan spises
som den er, eller den kan være kandisert
og spist som snacks. Den inngår i en rekke spennende oppskrifter. Dadler har
høyt tannin-innhold og brukes
medisinsk med rensende effekt.
|
|
photinia
serratifolia (chinese photinia) (..) (fotinija)
En eviggrønn
busk fra Kina. Den vokser vanligvis med
en uregelmessig krone
med viklede grener. Tett bladsetting med elliptiske til
ovale blader der ferske blad er lyse i fargen, mens de modnes til mørkegrønne og eldes med røde
fargesettinger. Tidlig på våren bærer
busken flatformede klaser av små hvite
blomster. De avgir en mild, hagtorn-lignende duft.
På de fleste arter photonia
er frukten lyserøde eller sorte bær som blir sittende på planten langt inn i vinteren.
|
|
phytolacca
decandra (pokeweed) (kermesbär svensk) (vinoloza)
En prydbusk, der navnet henviser til den blodrøde fargen på planten.
Den brukes i urtemedisin for å stimulere flyten
av lymfe, og den framkaller oppkast etter bare ganske
små doser.
|
|
picea abies (norway spruce) (norsk gran) (smreka)
Dette store eviggrønne bartreet dekker
store deler av Skandinavia og nordlige Russland,
og er jo godt kjent for oss, men her nede oppfattes det som eksotisk og blir
plantet i hager som en kuriositet. Det finnes enkelte stedegne bestander
av dette treet i innlandet på Balkan, hvor den høyest målte
står i nasjonalparken Sutjeska i Bosnia på grensen til Montenegro, og er 63 m
høy. Populasjonene i Nord-Europa
har normalt lengre kongler.
|
|
picea glauca (white spruce) (kvitgran) (bijeli
omorika/smrča)
Et stort eviggrønt bartre fra Nord-Amerika. Barken er tynn og skjellete, og flasser
av i små sirkulære plater. Kronen er
smalt kjegleformet hos unge trær, men mer sylindrisk på eldre trær. Konglene
er hengende og slankt
sylindriske. Treet har stor kommersiell verdi i Canada som tremasse til plate- og
papirproduksjon.
|
|
picea omorika (serbian spruce) (serbergran) (pančićeva omorika)
Et sjeldent, lite utbredt, stedegent bartre fra
Drina-dalen med en total utbredelse på bare ca 60 hektar, mellom
800-1600 moh. Det
er et mellomstort eviggrønt grantre. Skuddene er gul-brune og tett hårete. Nålene er flatet i
tverrsnitt, mørke blå-grønne over,
og blå-hvite
under. Konglene har en form der de er bredest over midten, mørke-lilla,
nesten svarte mens de er unge,
men modnes til mørke-brune. De har
stive skjell. Treet ble først artsbestemt som egen populasjon i
1875, og oppkalt etter den serbiske botaniker Josif
Pančić; med tilnavnet Omorika som ganske enkelt er det serbiske ordet for gran.
|
|
pinus halepensis (aleppo pine) (aleppofuru) (alepski
bor/bijeli bor)
Et stedegent, liten til middels stort eviggrønt bartre. Barken er oransje-rød, tykk og dypt oppsprukket nederst på stammen, og tynn bark som flasser i den øvre
kronen. Nålene er veldig slanke, tydelig
gulgrønne og produsert
i par. Konglene er
smale og koniske; grønne først,
men modner til glanset rød-brune. Harpiksen
fra denne furua brukes til å smakssette
den greske vinen retsina.
|
|
pinus
heldreichii (bosnian pine) (bosnisk furu) (munika/crna mura/smrč)
Et stedegent eviggrønt bartre; blant de furusortene med
hard ved. Nålene sitter i par, to og to.
Konglene har tynne, skjøre skjell; mørke
blå-lilla før
modning, og slår over i brunt når de modnes. I Orjen-fjellene vokser denne sorten mest i
sørvendte skråninger, mens abies alba holder seg i de mer fuktige nordvendte
fjellsidene.
|
|
pinus
nigra (european black pine) (svartfuru) (crni bor)
Et stedegent stort og eviggrønt bartre. Treet har vanligvis en avrundet
konisk form som ungt, men det blir mer uregelmessig med alderen. Barken er
grå til gul-brun,
og er oppsprukket i flak, noe som blir enda mer utpreget
med alderen. Nålene sitter i bunter av to. De er lange og mørke, og moderat skinnende
grønne. Modne kongler har rundede skjell, med
farger fra grønn til blek grå-gult eller gult.
|
|
pinus
pinaster (maritime pine) (strandfuru/klyngefuru) (primorski bor)
Et stedegent, mellomstort eviggrønt bartre. Barken er oransje-rød, tykk og dypt oppsprukket nederst på stammen; noe tynnere oppover i
kronen. Nålene sitter i par. De er meget tykke, lange og blågrønne til
utpreget gul-grønne i fargen. Konglene
er koniske; grønne først men modnes til
glanset rød-brune.
De åpner seg sakte over flere årene,
eller etter å ha blitt varmet opp av en skogbrann, for så å slippe frøene. Treet er
kommersielt viktig som tømmer i sitt naturlige vekstområde, som omfatter hele
Sør-Europa.
|
|
pinus pinea (stone
pine) (pinje) (pinija)
Et stedegent, stort eviggrønt bartre. Som ung plante
framstår det med en buskete kuleform, ettersom det vokser får det form mer som
en paraply eller kalesje; og som voksen med den karakteristiske flate og brede
kronen. Barken er tykk, rød-brun og dypt oppsprukket
i brede vertikale plater. De myke mellomgrønne
nålene sitter i bunter av to. Men
på unge trær sitter de enkeltvis og er blågrønne. Konglene
er bredt ovale, og
tar 3 år for å
modnes; lengre enn noen annen
furu. Frøene kalles pinjekjerner, pinjenøtt
eller pinjola, og er store, lysebrune med et
pulveraktig svart belegg, og har en
vinge som faller
av veldig enkelt. Treet er ett av de mest betydningsfulle
trær i naturskogen i dette området. Det har vært dyrket og brukt
for sine spiselige pinjekjerner siden forhistorisk tid. I
nyere tid er det også blitt populært som prydplante.
|
|
pistacia lentiscus
(mastic) (mastik) (tršlja)
En stedegen eviggrønn busk som kan
vokse til 4-5 m.
Bladene er finnet med 5 eller 6 par læraktige
enkeltblad; denne sorten er uten blad i enden av bladstilken.
Blomstene er svært små og grønne. Hunnplantene produserer små
bær, først røde, men svarte når
de modnes, og ca 4 mm i diameter. Planten er blitt dyrket for sin aromatiske plantesaft. Denne harpiksen samles ved å kutte i barken på stammene. Denne væsken blir soltørket
til klumper av hard, sprø og nesten
gjennomskinnelig harpiks. Når den tygges, mykes den
opp og blir til en skinnende hvit
og ugjennomsiktig tyggegummi. Mastic brukes til lakk, hudkrem, tannkrem,
godteri, tyggegummi, parfyme, brus, mastika- eller ouzo-brennevin og i medisin. Mastic har
vist seg å ha effekt i behandling av sår på grunn av sin anti-inflammatorisk og rensende effekt. Det
må bemerkes at den kjente kulinariske pistasjenøtten
er hentet fra arten pistacia vera.
|
|
pistacia terebinthus (terebinth/turpentine tree) (terebint) (smrdljika)
Et stedegent og løvfellende lite tre eller
stor busk som kan bli 10 m
høy. Bladene er ulike-finnete med 5 til 11 motsatte
blanke ovale enkeltblad. De har
har blad i enden av bladstilken, i motsetning til den eller veldig nære
slektning pistacia
lentiscus som mangler dette særtrekket. Blomstene er rød-lilla, og kommer
samtidig med bladverket tidlig på våren. Frukten består av små, runde bær, 5-7 mm lange, røde til
svarte når de er modne. Alle deler av planten har
en sterk harpikslukt. Det er
derfor de her kaller det smrdljika, - det stinker. Denne harpiksen brukes som råstoff for terpentin,
muligens den tidligst kjente kilden. Planten er
rik på tannin og harpiks, og var kjent for sine aromatiske
og medisinske egenskaper allerede
i det klassiske Hellas. I Tyrkia produseres det tradisjonelt en
kaffe-lignende drikk, kjent som menengic
eller bittim av ristet frukt fra
dette treet. Av planteoljen er det blitt laget såpe.
|
|
pittosporum tobira (japanese cheesewood) (pittosporum)
(pitospera/pitosporum)
Et eviggrønt tre som her ofte er trimmet som busk eller hekk. Bladene er ovale i
formen med kanter som bukter seg på undersiden. De er læraktige og hårløse;
mørkere og blankere
på oversiden. Blomsterstanden er en klase av duftende blomster med
fem hvite kronblad. Frukten er en hårete, lysegrønn til hvit
hard kapsel. Treet er tørke-tolerant og ganske hardført.
Mange kultivarer er blitt utviklet,
inkludert dvergformer og varianten variegata med spraglete
blad. Planten er meget giftig. Enkel
berøring kan forårsake sår. Her er den kjent og fryktet som basis til brygg for selvmord.
|
|
platanus acerifolia (london plane) (almindelig platan dansk) (..)
Dette store løvtreet
er vanlig antatt å være en hybrid av platanus orientalis og platanus occidentalis. Det ble først registrert i Spania i
det 17. århundre, hvor disse to artene var
blitt plantet i nærhet til hverandre. Barken
er vanligvis blek
grå-grønn, jevn
og avskallet, eller brun og hel. Bladene har tykk
og stiv vev. De er brede og
håndfliket nesten som lønneblad. Unge
blad om våren har
belegg med fine, stive hår,
men disse slites av og ved slutten av
sommeren er de helt eller nesten hårløse. Blomstene
vokser en til tre sammen i tett kuleformet blomsterstand fra en hengende blomsterstilk, med hann- og
hunnblomster på separate stilker. Frukten modnes
etter ca 6 måneder, og er en rund kapsel av frø med mange stive hår.
Kapselen åpner seg sakte over vinteren
for å slippe de
mange frøene. Treet kan i perioder skape pusteproblemer for
mennesker med astma, og sevjen
kan irritere menneskelig hud, ved berøring.
|
|
platycladus
orientalis (oriental arborvitae/biota) (..) (..)
Fra Kina. Tidligere ble denne planten plassert i slekten thuja, men den er bare fjernt beslektet. Til forskjell
fra thuja har denne de distinkte kantede konglene, vingeløse frø, og
et bladverk nesten helt uten duft.
Bladverket former flate grener med skjell-lignende blad, 2-4 mm lange. Konglene er grønn-blå, men modnes brune, og har 6-12 tykke skjell arrangert i motstående par.
|
|
plumbago capensis = p. auriculata (cape leadwort) (hinnebeger)
(plumbago)
Denne klatrebusken er fra Sør-Afrika. Bladene er tynne og har små prikker.
Bladstilken har en vinge i bladfestet som folder seg om
stengelen. Bladene er grønne, arrangert i spiral, enkle, hele med en konisk base og ofte
med en hårete
kant. Undersiden av bladene er grågrønne, noen ganger med hvitaktige skjell, tilsynelatende for
lysrefleksjon. Blomstene kan variere fra nesten hvite til dyp-blå,
ofte bly-blå.
Navnet plumbago er avledet fra
det latinske navnet for ”bly”, noe som skyldes at
planten ble antatt å kunne kurere blyforgiftning.
|
prunus
Det finnes rundt 430 arter
prunus spredt over
hele de nordlige tempererte
regioner på kloden. Bladene er enkle, vanligvis lansettformede, ufliket og ofte med
nektar på bladstilken. Blomstene er vanligvis hvite
til rosa, noen ganger røde,
med 5 kronblad og
5 begerblad, og ofte et stort antall pollenbærere.
Blomstene vokser enkeltvis eller i skjerm på 2 til 6, og hos noen arter til og med i klase. Frukten er en kjøttfull
steinfrukt med ett enkelt, relativt
stort hardskallet frø. Det finnes så mange kultivarer at
det er umulig i denne sammenhengen å presentere hver enkelt art, annet enn med blomstene. Men de kan avvike fra kultivar til kultivar. Fruktene kjenner
vi jo.
|
prunus armeniaca (apricot) (aprikos) (marelica)
|
|
prunus avium (sweet cherry) (morell) (trešnja)
|
|
prunus cerasifera (cherry plum) (kirsebærplomme)
(djenerika/dženerika/crvenolisna šljiva)
|
|
prunus cerasus (sour cherry) (kirsebær)
(višnja)
|
|
prunus domestica (plum) (plomme) (šljiva)
|
|
prunus dulcis (almond) (mandel) (badem)
|
|
prunus laurocerasus (cherry laurel) (laurbærhegg)
(lovor višnja)
|
|
prunus mahaleb (rock cherry) (weichseltræ dansk)
(rašeljka/sreslovina)
|
|
prunus persica (peach) (fersken) (breskva)
|
|
prunus serotina (wild black cherry) (vill kirsebær)
(divlja trešnja)
|
|
prunus spinosa (blackthorn/sloe) (slåpetorn)
(trnjina/trnovina)
|
|
pulmonaria
officinalis (lungwort) (lungeurt) (plućnjak)
En stedegen eviggrønn plante. Bladene er ovale og stive med hvite eller grå flekker. Når de traktformede blomstene åpner seg tidlig på våren er de rosa, men går etter
en tid over til fiolett og endelig til blå. Planten har vært dyrket i århundrer som en medisinsk urt. Et signaturtrekk ved
planten er bladflekkene som gjør at de minner om syke lunger. Derav også
navnet.
|
|
punica granatum
(pomegranate) (granateple) (šipak/mogranj/nar)
Et løvfellende lite tre fra Asia. Bladene er glanset,
smalt avlange og
hele. Blomsten er knallrød med fire
til fem kronblad (ofte
mer på kulturplanter).
Noen arter dyrkes for blomstenes skyld, uten å bære spiselig
frukt. Men den spiselige frukten har en avrundet sekskantet form
og har tykt rødlig
skinn. Den inneholder 600 frø. Hvert frø ligger
i et lite rom med fruktsaft. De
spiselige frøkapslene har farger alt fra hvit til dyp rød eller
lilla. Planten dyrkes for sin søte, saftige
frukt.
|
|
pyracantha coccinea
(scarlet firethorn) (..) (ognjeni trn)
En stedegen, stor og
eviggrønn busk som er verdsatt for sitt spektakulære
utseende gjennom høsten og vinteren med purpur-farget frukt, og sin evne til å tåle tørke. Den skyter
lange, hengslete stengler
i alle retninger, og framstår som viklet sammen i
en haug. Den er bevæpnet med skarpe torner.
Bladene er mørke og
skinnende grønne. Den produserer
klaser av små hvite
blomster, opptil 5 cm på tvers
og som vokser tett sammen slik at
det ser ut som hele planten har et fast dekke av blomster.
Bærene modnes i rike farger fra grønt til nyanser
av rødt, oransje eller gul. De vedvarer gjennom
vinteren til tidlig neste vår, avhengig av klima og appetitt
hos den stedegne fuglebestand. Bærene er
veldig bitre, men
spiselige når de kokes,
og det kan bli en fremragende gelé.
|
|
pyrus pyrinae
(pear) (pære) (kruška)
Stedegne middels store trær, ofte med en høy, smal krone. Noen
få arter er busker. Bladene
er enkle; glanset grønt på noen arter, tett
sølvaktige og hårete på andre. De varierer
i bladform fra bred oval til smal lansettformet. Blomstene er hvite, i sjeldne varianter gule eller
rosa. Men alle har fem kronblad, og er ikke ulik epleblomstene. Her også finnes det et utall
kultivarer som gjør det umulig i denne sammenhangen å beskrive hver enkelt.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar