mandag 28. mai 2012

Flora K L M N O



kerria japonica var. pleniflora (japanese yellow rose) () ()

Fra Øst-Asia. Kerria er et lite tre som kan bli 3-4 m høy, med svake, buede stammer. Bladene sitter motsatte, er enkle med skarpt taggete kanter. Blomsten er lys gul med fem kronblad. Den mer populære sorten peniflora, som på bildet, har et rikt antall kronblad og framstår, som det engelske navnet tilsier; en japansk gul rose. Frukten er en tørr, enkelt-frøet kapsel, 5 mm lang.


lagerstroemia indica (crape myrtle) (..) (indijska lagerstremija)

Fra Øst-Asia. Et løvfellende tre med bred spredning når det blir modent, og med flat topp. Barken er særegen ved at den er glatt og marmorert i fargetonene rosa og grå. Bladene er små og mørke grønne, og slår over gult til oransje om høsten. Blomstene kan være hvite, rosa, purpur, lilla eller rød-brune, med krøllede kronblad, i aks opp til 10 cm lange. Planten er frost-tolerant, men foretrekker full sol og kan bli 6 m høy.


lantana camara (spanish flag) (lantana) (lantana)

Fra Latin-Amerika. En robust, eviggrønn liten busk, med noen varianter i stand til å klatre. Bladene har rundede, takkete kanter, og overflate med mye struktur. Stengler og blad er dekket med grove hår og avgir en ubehagelig lukt, som katt-piss når de knuses. De små blomstene danner skjerm med farger som varierer fra hvit til gul, oransje til rødt og rosa, og i ubegrensede kombinasjoner. I tillegg endrer blomstene vanligvis farge ettersom de blir gamle. En lantana kan se oransje ut på avstand med alle disse fargene på hvert blomsterhode. I tropene blomstrer planten non-stop. Ansett som giftig for dyr, men bærene er ikke spesielt giftige for mennesker. En metanol-ekstrakt fra bladene har en viss legende effekt mot magesår.
larix decidua (european larch) (europeisk lerk) (europski ariš)
Vokser vilt i sentral-europeiske fjellregioner, som Karpatene og Alpene. Kan bli 45 m høy. Kronen er konisk på unge trær, men blir bred og uryddig etter hvert, ofte med horisontale grener. Bladene er nåleaktige, blek-grønne som ferske, og farges brune før de faller av om høsten. Skuddene er gul-grå. Konglene har et stort antall skjell, grønne til rødmende i fargen som umodne, men de modnes brune. Gamle kongler blir ofte sittende på i mange år, og blir mer grå-svarte.




laurus nobilis (laurel) (laurbær) (lovorika/lovor)

Et stedegent, aromatisk, og eviggrønt tre. Bladene er karakteristiskemed de fint takketeog lett bølgende kantene. Blomsten erblek gul-grønn, og vokser parvis i bladfestene. Fruktener en liten,skinnende sort bær. Grønne blad fra treet høstes, tørkes og brukes til matlaging. Fruktenhøstes til å utvinne olje. Den rikeste essensielle olje som finnes i laurbærer cineole,også kalt eucalyptol. Planten er kilde til flere populærekrydder som brukes i en rekke oppskrifter, spesielt i middelhavsregionen. Vanligster de aromatiske bladenesom brukes friske eller tørkede. Tørkede laurbær og presset blad-olje brukes som krydder, og selve veden brennes for å gi den særegne røkt-smaken. Denne nytteplanten er også, som navnet nobilis refererer til, benyttet for å gi hyllestog ære. Alleredei oldtiden ble laurbærkransertildelt som et trofé. Tilogmed i vårt språk kan vi den dag i dag ”hvile på våre laurbær”, om vi har en grunn til det.


ligustrum lucidum (chinese privet) (liguster) (kineski kalina)

Fra Kina. Et eviggrønt lite tre. Bladene er motstående og skinnende mørkegrønne. Blomsten er hvit eller nær hvit, og vokser i aks. Frukten er en oval bær som modner tidlig på vinteren til lilla-svart med en blekgrå til blågrønn voksaktig glans. Frukten brukes i urtemedisin som vanndrivende og som avføringsmiddel.


livistona chinensis (chinese fan palm) (palme) (latonija)

Fra Øst-Asia. Palmen har store grove blader, som er faneformet med de karakteristiske hengende tuppene. Det gir den en fontene-lignende form. Bladene har meget skarpe kanter. Blomstrene er blek-gule, og de gir store bunter av blå bær-aktige frukter.


lonicera implexa (honeysuckle) (medelhavskaprifol svensk) (božje drvce)

Tilhører kaprifol-familien. I Europa finnes omlag 20 stedegne arter, mens det totalt finnes rundt 180. Denne er en eviggrønn, stedegen klatreplante med blå-grønne og flerårige blader. Den spennende blomsten går i fargene lilla og hvit. Den oransje frukten er giftig for mennesker.
Andre arter lonicera i området er hhv.
lonicera alpigena (alpine honeysuckle) (alptry swedish) (planinsko pasje grožđe)
lonicera nitida (boxleaf honeysuckle) (..) (..)
lonicera periclymenum (common honeysuckle) (vivendel) (..)
lonicera pileata (privet honeysuckle) (lingontry swedish) (orlovi nokti)
Se bildene under.......








.


magnolia grandiflora (southern magnolia) (magnolia) (krupnocvjetna magnolija)

Et middels stort til stort eviggrønt tre fra sørøstlige USA. Det finnes en rekke mindre hybrider. De har vanligvis en enkel stamme og en pyramideaktig form. Bladene er enkle, stive og bredt ovale og med jevne kanter. Mørkegrønne på oversiden og gul-brune under på grunn av hårvekst. De store, prangende og sitron-duftende blomstene er hvite, opptil 30 cm vide, med en voksaktig konsistens. Blomstringen etterfølges av en rosa-farget oval frukt.


magnolia liliiflora (lily magnolia) (magnolia) (purpurna magnolija)

Det finnes mer enn 200 ulike arter i magnolia-familien, de fleste er hybrider. Blant de mest fremtredende av de mange vakre planter som blomstrer bar kvist. Magnolia liliiflora kommer tidlig på våren med store rosa til lilla prangende blomster, med kremhvit innside. Det er et løvfellende, multistammet, lite tre.



mahonia aquifolium (oregon-grape) (berberis) (mahonija)

En eviggrønn busk i  berberis-familien fra Nord-Amerika. Det er ikke en drue, slik det engelske navnet indikerer. De læraktige bladene ligner kristtorn men stilker og kvister har et fortykket kork-aktig utseende. Gule blomster dukker opp relativt sent på våren. De små lilla-svarte fruktene er ganske syrlige og inneholder store frø. De inngikk i små mengder i tradisjonskosten til urfolk i Nord-Vest Amerika. I dag er de i begrenset grad brukt til å lage gelé. Den indre barken av de grove stenglene og av røttene gir et gult fargestoff, mens bærene gir lilla farge. Planten er også brukt natur-medisinsk som anti-inflammatorisk og anti-bakterielt middel i behandlingen av infeksjoner.


malus domestica (apple) (eple) (jabuka)
Treet har sin opprinnelse i Vest-Asia, hvor dens ville stamfar, malus sieversii, fortsatt er å finne i dag. Det finnes et utall hybrider. De er små og løvfellende, med en bred, ofte tett krone. Bladene er vekselvis arrangert, enkle og ovale, med riflet kant og litt dunete underside. Blomstringen skjer samtidig med at bladene spirer. Blomstene har 5 kronblad, hvite med et rosa skjær som gradvis forsvinner.


malva (mallow) (kattost) (sljez)

Stedegen, flerårig urt med hårete stilker og blad. Bladene er hånd-flikete. Basale blad nederst på stengelen er svært grunt flikete, mens de høyere er dypt splittet med smale fliker. Blomstene sitter i bladfestene, med 5 lys-rosa kronblad, og avgir den særegne lukten av musk. Frukten er et plate-formet, og frøene er individuelt omsluttet og dekket i hvitaktige hår. Blad og blomster er vanlige tilskudd til ”ville” salater. Frøene er også spiselige.


melia azedarach (chinaberry) (melia) (melija - indijski jorgovan)

Et løvfellende tre i mahogny-familien fra Asia og Australia med avrundet krone. Voksne trær når vanligvis til 12 m, men individ i ideelle vekstvilkår kan nå 45 m. Bladene kan bli hele 50 cm lange med lang bladstilk, mørkegrønne over og lysere grønne på undersiden. De duftende blomstene sitter i vide klaser og er små med 5 kronblad, i fargene purpur og lilla. Frukten er en liten bær som modnes til lys gul. De blir hengende på treet hele vinteren og blir etter hvert skrukkete og nesten hvite. Treet dyrkes i hovedsak pga vedens kvalitet, både i tetthet og farger fra lys brun til mørkerød, ikke ulik teak. Frukten er giftig for mennesker om den spises i en viss mengde. Giften synes å ikke virke på fugler, men når de gasser seg skikkelig er det observert at de kommer i en tilstand av rus. Bladene er meget giftige, og er blitt benyttet som naturlig insektmiddel, oppbevart sammen med lagrede matvarer.


mentha pulegium (pennyroyal) (mynte) (metvica)

Stedegen plante i mynte-slekten. Den har svake, firkantede, ofte liggende stengler som lett slår rot fra de lavere leddene. Bladene har korte bladstilker, og er mer eller mindre hårete på begge sider, runde til ovale, og grågrønne. Blomstene sitter i klaser fra midt på stenglene, med rødlilla til lilla-blå farger. Knuste blad avgir en meget sterk duft lik peppermynte. Selv om planten er giftig, har folk gjennom tradisjon funnet å bruke den både som kulinarisk urt og i folkemedisin, bl.a som abortfremkallende. Den essensielle oljen brukes i aromaterapi. Planten ble benyttet av både de gamle grekere og romere. Grekerne smaksatte sin vin med mentha pulegium. Plantens essensielle olje er svært konsentrert, og svært giftig.


mirabilis jalapa (four o'clock flower) (mirakelblomst) (noćurak/noć i dan)

Fra Sør-Amerika. Det merkelige med denne planten er at blomster i ulike farger kan bli funnet samtidig på samme individ. I tillegg ser enkelt-blomster ut som ”tilsølt” av flere farger. Enda et interessant fenomen er fargeforandringer. F.eks i den gule varianten, ettersom planten modnes, kan den vise blomster som gradvis endres til en mørk rosa farge. Tilsvarende kan hvite blomster endres til lys fiolett. Blomstene lukkes om natta, men åpner seg på ettermiddagen og utsondrer en sterk duft. De enkeltfrøede fruktene er runde, rynkede og svarte ettersom de modnes, etter å ha startet gulgrønne. Blomstene brukes i konditorfarging og til gelé. Bladene kan spises kokt, men da må matmangelen være prekær.


moltkia petraea = echium p. (borago family) (..) (..)

En stedegen liten busk som vokser 30 cm høyde. Det er trolig en gammel eller endog urgammel plante med svært begrenset utbredelse, hovedsaklig den dalmatinske og montenegrinske kysten. At den fortsatt finnes skyldes trolig at den overlevde i grotter og huler under siste istid. Familien moltkia består av 5 arter, og alle vokser i den østlige delen av Middelhavsregionen.


morus nigra (black mulberries) (sort morbær) (pitija)

Fra Sørvest-Asia. Et lite til halvstort løvtre med blad som er dunete på undersiden. Oversiden er røff med svært korte, stive hår. Den spiselige frukten er mørk lilla, nesten svart når den er moden, og har utseende omtrent som bringebær. Den er smakfull, og har lenge vært dyrket for sin frukt; og er etter hvert naturalisert til store deler av Europa. Frukten hevdes å ha en antiinflammatorisk effekt. I denne kulturen produseres et brennevin av bærene kalt dudovača, dudova rakija eller dudara.


musa sapentium (latundan banana) (banan) (banana)

Fra tropisk Asia og Afrika. Planten har en stor urteaktig vekststruktur der bladene har overlappende basale blad som danner en slags stamme, noe som gjør at den framstår neste som et tre. Den tilsynelatende stammen er bare fundament for de enorme bladene. Teknisk sett er de gigantiske urter. Det finnes mange hybrider, og de som vokser i dette klimaet bærer knapt modne bananer. I nyere klassifikasjon er musa sapientum plassert som en hybrid-kultivar av vill-banan-sortene musa balbisiana og musa acuminata og er ikke en naturlig art. Blomstene er gule, lilla, eller elfenben-farget. Frukten er rund, litt spisset kolbe rundt bananklasen, med tynn gul hud som sprenges når den er helt moden. Disse bananene er mindre enn de ​​kommersielt dominerende banan-sortene. De har en litt syrlig, eple-aktig smak og er populære som dessertbanan. Planten blir også dyrket som prydplante.


myrtus communis (common myrtle) (myrte) (širokolisna prava mrča/merslin)

Stedegen eviggrønn busk eller lite tre. Bladene er hele med en duftende essensiell oljen. De stjerne-lignende blomstene er vanligvis hvite, de har 5 kronblad og 5 begerblad og mange iøynefallende pollenbærere. Frukten er en rund blå-svart bær. Tradisjonen kan fortelle at denne urten fremmer hårveksten. Den friske, klare aroma av planteoljen er utmerket til rensing av luftveiene, og regnes som trygg for både unge og gamle. Vanlig ved forskrivning av middel mot bihulebetennelse. En aromatisk likør, mirto, er populær i Sardinia og Korsika. Den er brent av bærene, eller bærene sammen med blader.


nerium oleander (oleander) (oleander) (liander/leander/oleander)

Fra Asia. En eviggrønn busk eller lite tre med stående stengler som spriker utover etter hvert som de vokser. Første års stengler har en blå-grønn farge, mens modne stengler har en gråaktig bark. Bladene sitter i par eller tre sammen, er tykke og læraktige, mørkegrønne og smale lansettformede med hel kant. Blomstene vokser i klynger i enden av grenene. De er hvite, eller rosa til røde, med en dypt 5-fliket trompetaktig blomst. De dufter ofte søtt, men ikke alltid. Frukten er en lang smal kapsel. Oleander er en av de mest giftige av vanlig dyrkede hagevekster, og kan påføre stor skade om noe svelges. Hver del, fra blomst og blad til blomstersaft og bark, er svært giftig.



olea europaea (olive) (oliven) (maslina)

Et stedegent eviggrønt lite tre, sjelden over 15 m høyt. De sølvfargede grønne bladene er avlange i formen. Stammen er typisk knudrete og forvridde med åpninger mellom fiberbuntene. De små hvite, myke blomstene har to pollenbærere og vokser vanligvis på forrige års skudd i aks med base i bladfestene. Frukten er mindre i ville planter enn i en del kultiverte arter. De høstes mens de er grønne eller fiolette til svarte. Noen konserverte oliven-sorter antar svart farge av kjemikalier som finnes i frukten, vanligvis jernholdig sulfat. Oliven er et viktig jordbruksprodukt i Middelhavsregionen som konservert frukt, eller som olivenolje. Selve ordetolje” stammer fra navnet på dette treet. Trærne kan bli veldig gamle. I Bar er det ett som hevdes å være mer enn 2000 år gammelt.



opuntia (prickly pear) (kaktus) (opuncija)
Dette er en planteslekt blant flere i kaktus-familien, opprinnelig fra flere deler av Amerika. I kystsonen i Montenegro er minst fem arter innført. De vokser typisk med plateformede, avrundede stengler, bevæpnet med to typer pigger; enten store og myke eller stive pigger, eller små, hårlignende pigger som lett trenger gjennom hud og løsner fra planten. De produserer en spiselig frukt; kalt kaktus-fiken, rød, vin-rød, grønn eller gul-oransje. De må skrelles med omhu for å unngå piggene. De brukes til å lage godteri, syltetøy, brennevin og juice. Meksikanerne har brukt frukten i hundrevis av år; naturfolket der i tusener av år, til å lage colonche, en alkoholholdig drikk.

opuntia ficus-indica (indian fig) (fikenkaktus) (indijska smokva) Denne arten dyrkes hovedsaklig som en fruktavling, men også som grønnsaken nopales, som syltetøy, gelé og andre bruksområder. Den vokser vilt, men den dyrkede varianten kan bli 4-5 m høy. Blomstene kan være både hvite, gule eller røde på de ulike kultivarene. Den store, søte frukten kallestuna” på spansk, og smaken ligner en ekstra søt og saftig vannmelon.
 

opuntia humifusa (eastern prickly pear) (..) (žabica) De grønne stenglene på denne lavtvoksende, flerårige kaktus er flate og danner platesegment, som mange av de andre. Blomsten er gul til gull-farget og sitter rundt i kanten av modne segment. Den er voksaktig og har hos enkelte et rødt senter. Den saftige og spiselige frukt modnes fra grønn til rød, og forblir ofte sittende på kaktusen til neste vår.


osmanthus fragrans (sweet osmanthus) (oljetre) (ukrasna maslina)

En eviggrønn busk eller lite tre fra Asia. Bladene har hel eller fint takket kant. De små blomstene er hvite, blek gule, gule eller oransje-gule, og har en sterk duft. De produseres i små tette klaser på sensommeren og høsten. Frukten er en lilla-svart bær som inneholder et eneste frø med meget hardt skall. Den modnes i løpet av våren et halvår etter blomstring. Planten dyrkes som prydplante for sine deilig duftende blomster som ligner duften av moden fersken eller aprikos. En rekke kultivarer er utviklet til hagebruk, med en rekke fargevarianter på blomstene. I Kina brukes blomsten, sammen med grønne eller svarte te-blad, til å brygge en godt duftende te. Blomsten er også benyttet for å sette smak og duft på syltetøy.


ostrya carpinifolia (hornbeam) (humlebøk) (crni grab)

Et stedegent, bredbladet løvtre. Den har konisk eller uregelmessig krone og en skjell-aktig, grov bark, og dobbeltakkete bjørkelignende blader. Blomstene er produsert om våren. Frukten former hengende klaser omsluttet av en blære-lignende kapsel. Veden er veldig tung og hard. Derfor er navnet ostrya avledet fra det greske ordetostrua” som betyr ben-lignende. Denne stabile veden ble historisk bl.a brukt til å lage såler.