Flora G H I J

galega officinalis (goat's rue/french lilac/italian fitch) (getruta svensk) (ždraljevina/orlovac)

Fra Midtøsten, men er blitt naturalisert i Europa. Den flerårig planten dyrkes som fôrplante for små husdyr, som bieplante, for dekor, og som grønngjødsel. Navnet galega kan oversettes med noe sånt som ”melkestimulant”. Planten har vært kjent siden middelalderen for å lindre symptomene på diabetes. Ved analyse viste den seg å inneholde et stoff som reduserte blodsukkeret ved mekanismer som bl.a reduksjon i insulinresistens, men den var for giftig for menneskelig bruk.

gentiana lutea subsp. symphyandra (great yellow gentian) (søterot) (lincura/žuta sirištara)

Stedegen fra fjellområdene i det sentrale og sørlige Europa. At planten opptrer i denne kulturen med så mange ulike navn skyldes dens medisinske effekt, oftest tatt som et addetiv til brennevin (rakija). Den kalles også gencijana, goreč, gorčica, košutnik, lecijan, licijan, ravan, ravet, sviščak, srčenjak, trava od srdobolje, trava od srca, žuta sirištara, eller vladisavka. Det er en urteaktig flerårig plante, opptil 2 m høy, med brede lansettformede til elliptiske blader. Blomsten er gul, med 5-7 smale kronblader. Den finnes mest i områder med kalkholdig jord, og det er det rikelig av i denne regionen. Planten er bemerkelsesverdig for de intenst bitre effekter, både fra roten og planten forøvrig. Denne uskyldige planten har en verdifull styrkende medisinsk effekt. Roten er den viktigste plantedelen benyttet i medisin. Før introduksjonen av humle, ble gentian, sammen med andre bitre urter, brukt i ølbrygging. Den er den viktigste ingrediens i Angostura bitter. Biter fra roten blir puttet i flasker både med plomme- og druebrennevin, og setter en bitter men delikat smak, ved siden av den medisinske effekten. I Kroatia har planten hatt en beskyttet status siden 1955.  Navnet er en hyllest til Gentius, en illyrisk konge, som ifølge myten er den som identifiserte plantens medisinske effekt. Den ble faktisk brukt i middelalderen som en motgift til visse giftstoff, og den motvirker fordøyelsesproblemer og mye mer. Bl.a utmattelse og som stimuli for lever og galleblære.

ginkgo biloba (maidenhair tree/ginkgo) (tempeltre) (ginkgo)

Fra Kina. Dette er en unik tresort uten nære, nålevende slektninger. Treet er blitt dyrket siden tidlig i menneskets historie, og siden blitt innført til store deler av verden, for sine ulike anvendelser som mat og tradisjonell medisin. Ginkgo er store trær med kantete krone og lange, noe usystematiske grener. På høsten blir bladene skarpt gule. Bladene er unike blant frøplanter, ved at de er vifteformet med årer som ender opp i utkanten av bladet uten å danne nettverk. Treet er å anse som et levende fossil. Fossil av dette treet er datert tilbake til perm, for 270 millioner år siden. Treet ble utbredt i hele Øst-Asia som et hellig tre og plantet i tempelhager. Frukten er plommelignende, og smaker søtt, men utvikler en intens syrelukt.

gleditsia triacanthos (honey locust) (almindelig tretorn dansk) (gledičija/trnovac)

Et løvfellende tre fra østlige Nord-Amerika. Den har en rask vekst, og relativt kort levetid. Bladene er finnet på eldre trær, og dobbelfinnet på unge trær. De springer ut relativt sent om våren og er klar-grønne. De høstfarges gule. De krem-fargede, velduftende blomstene vokser i klaser fra bladfestene. Frukten er en flat belg som er spiselig, i motsetning til frukten på den lignende robin pseudoacacia, som er giftig. Det spesielle med gleditsia triacanthos er de markante tornene både på stammen og grenene som kan bli opptil 20 cm lange. De kan sitte enkeltvis eller i forgrenede klynger. Tornene er grønne og myke mens de er unge, men hardner og blir røde. Til tross for det engelske navnet er dette ikke en honningplante av betydning. Navnet henspeiler på den søte smaken av belgen, som inngikk i indianernes kosthold. Den er også blitt brukt til ølproduksjon.

grevillea longistyla (..) (..) (..)

En stor eviggrønn busk fra sør-øst Queensland i Australia. Den har oransje til røde blomster, som her blomstrer i mai. Den blir 3-4 m høy og 2-3 m i bred. De lange og smale bladene er 10-25 cm lange og 0,7-1,5 mm brede. Den er nært beslektet med grevillea johnsonii. Grevillea er en mangfoldig slekt med ca 360 arter, alle opprinnelig fra Oseania. De vanligste engelske navn er spider flower, silky-oak and toothbrush. Grevillea-blomstene var en tradisjonell favoritt blant aboriginerne for sin søte nektar. Å drikke nektar fra blomsten er likevel ikke å anbefale, da enkelte hybrider produserer blomster som inneholder giftig cyanid. Mange arter er populære for sine karakteristiske blader og prangende blomster, noe som har ført til omfattende hybridisering.

 

hedera helix (ivy) (eføy/bergflette) (bršljan/brštan)

En stedegen slekt med 12-15 arter av eviggrønne klatrende eller krypende planter. De kan klatre til minst 30 m over bakken. De har to typer blad; håndflikete blader på unge krypende og klatrende stengler, og mer hele og hjerteformede på fruktbare blomstrende stengler i solfikserte omgivelser, og gjerne høyere oppe i planten. Blomsten er gulgrønn med fem små kronblad og de sitter i skjerm fra tidlig høst til vinter. Artene varierer i detaljer på bladform, struktur og størrelse (særlig de unge bladene); og også fargene på blomster og frukt. Planten er litt giftig.

hyacinthus orientalis (common hyacinth) (vill hyasint) (zumbul)

En blomsterløk-plante fra Midtøsten. Bladene er reim-formet med et mykt, saftig vev, og produsert i virvler fra basen. Stammen vokser før blomstringen til 20-35 cm, og bærer et duftende lilla blomsterhode med rørformede, seks-flikete blomster. Planten kan opptre i ande farger i kultiverte sorter. I gresk mytologi var Hyakinthos en ung mann beundret av både Apollo og Zephyr. Men han ble drept i en sjalusi-kamp mellom de to gudene. Blomsten ble angivelig oppkalt etter ham ettersom den vokste fram i hans blod. Planten inneholder alkaloider og er giftig i store mengder. Løken er den giftigste delen, og bør ikke inntas under noen omstendighet.

hydrangea (hortensia) (hortensia) (hortenzija)

Fra Sør- og Øst-Asia. De fleste er busker, men også små trær. Atter andre er  klatrere. De kan være enten løvfellende eller eviggrønne. Blomsterhodene er som baller. De fleste artene har hvite blomster, men noen; spesielt h. macrophylla, kan ha blå, rød, rosa, lys lilla eller mørk lilla blomster. Fargen avhenger pH-verdien i jordsmonnet, der sur jord gir blå blomster, nøytral surhetsgrad gir kremhvite og alkalisk jord gir rosa eller lilla farge. Likevel er det vanlig at samme plante har flere farger.

iberis sempervirens (evergreen candytuft) (iberis) (ognjica/snijeg)

Stedegen, eviggrønn staude eller liten busk. For mange en favoritt blant vårblomstene. Den sprer seg ofte over steiner og murer, og brukes ofte som dekkplante. De hvite blomstene står seg i ukevis. Planten tåler relativt lave temperaturer.

ilex aquifolium (european holly) (kristtorn) (česmina/božika/božićni drvo)

Stedegent, eviggrønt lite tre som blir 10 m eller mer, med glatt, grå bark. Bladene er ulike, på den måten at de på unge planter og lave grener har tre til fem skarpe pigger på hver side som peker vekselvis oppover og nedover, på høyere grener av eldre trær har de få eller ingen pigger bortsett fra på bladspissen; ofte også uten den. Treet vokser sakte og når ofte ikke moden alder i terrenget på grunn av beiting eller eller brann. Det tåler middelhavsklimaet med både sommertørke og frost. Treet er et vanlig innslag i grmlje-landskapet. Hunnplantene produserer tette klaser av kjøttfulle bær, skarpt røde eller skarpt gule, som modnes veldig sent og som henger på treet gjennom vinteren. Bærene er så giftige at de må håndteres med omhu. Treet er en veldig gammel art. Før siste istid var det å finne over nesten hele Europa, som da hadde fuktigere og mildere klima enn nå. Populariteten som juledekorasjon har ført til at treet nå er fredet i deler av Europa i frykt for utryddelse.

inula viscosa = dittrichia v. (false yellowhead) (krattalant) (bušinac/bušina)

Stedegen. Til tross for den friske grønne bladfargen og en attraktiv blomsterstand, er denne planten klissete, og den utsondrer en lukt som folk flest finner meget ubehagelig. Den inneholder en eterisk olje, og har blitt brukt i tradisjonell medisin fra gammelt av som en astringent (sammentrekkende). Det er en viktig plante i den katalanske tradisjon, ofte nevnt i ordtak.

ipomoea indica (blue morning glories) (ipomea) (ipomea)

Det er mer enn 500 arter i ipomoea-familien. Ipomoea indica er en sped, flerårig klatreplante fra Hawaii og tropisk Amerika. Men den er nå introdusert i alle strøk med tilsvarende klima, som her. Bladene er tre-fliket. De trompet-formede blomstene er hav-blå og krøller seg sammen mot natten. Planten sprer seg raskt, og kan være vanskelig å holde i sjakk.

ipomoea purpurea (common morning glory) (ipomea) (ipomea/nočni fraila)

Fra Mellom-Amerika. Som alle ipomoea-planter tvinner denne seg rundt alle typer strukturer og vokser til høyder på 3-4 m. Denne har hjerteformede blad, og stenglene er dekket med brune hår. Blomstene er trompet-formet, og i fargene blå til lilla eller hvite. Blomstene krøller seg åpne på morgenen for så å krølle seg sammen igjen til kvelds. De trekantede frøene inneholder LSA, som den mer anvendte ipomoea tricolor, og har en historie som psykedelika og narkotikum, med effekter som sies å være tilsvarende LSD.

jasminum mesnyi (primrose jasmine) (jasmin) (jasmin)

Fra Vest-Kina. En søt-duftende og fargerik liten busk som sprer seg med rotskudd. De lange stive stenglene former en vid, åpen fontene-form. Blomstene er knallgule og kommer før bladene om våren. Bladene er dyp-grønne og sitter tre og tre i hver bladknute.

jasminum nudiflorum (winter jasmine) (jasmin) (kineski jasmin/rani jasmin)

Fra Kina. En løvfellende liten busk, en klatrer om den finner en høvelig struktur å klatre på. Blomstringa pågår fra januar til mars; med knallgule, velduftende blomster som først dannes nederst på stenglene. Etter hvert kommer bladene;  lyse og skinnende grønne med tre og tre i hver bladknute.

jasminum officinale (common jasmine) (jasmin) (pravi jasmin/čemin)

En halvklatrende, stedegen busk. De knallgrønne, finnete bladene sitter fem til ni i formasjon. De duftende, hvite blomstene holder seg hele sommeren til høsten. Fra blomsten uteskes jasmin-oljen, en essensiell olje som brukes i aromaterapi, og spesielt i dermatologi. Den tunge jasmin-olje er omtalt som ”kongen av alle oljer”. Blomster slipper sin parfyme i skumringen så blomstene plukkes om natten. Den er allment anerkjent som Pakistans nasjonalblomst.

juglans regia (common walnut) (valnøtt) (orasi)

Et stedegent, stort løvfellende tre, ofte med relativt kort stamme og bred krone om det vokser frittstående. Men i tett skog tilpasser det seg og blir smalere og høyere. Det er en lys-krevende art som krever full sol. Barken er glatt og oliven-brun på unge eksemplar; sølvgrå og med sprukken bark på eldre trær. Bladene er arrangert vekselvis, ulike-finnet med 5-9 småblad, ett av dem i enden. De tre i enden er større enn de innerste. Hann-blomstene er hengende rakler. Hunnblomstene sitter i klaser fra to til fem og modnes om høsten til en fruktkapsel med en brun spiselig nøtt inni. Valnøtt er mest benyttet i ulik kakebakst. Her snakkes det om at du ikke må tilbringe for mye tid under et valnøtt-tre. Etter bare timer kan det oppleves som du blir søvnig. Og skulle du sovne, kan historier fortelle at folk er funnet døde om morgenen. Hva vet vi?

juniperus phoenicea (phoenicean juniper) (einer) (somina/gluhač)

En stor busk eller lite tre som opptrer både med avrundet og uregelmessig krone. Den har to ulike bladformer; på unge busker nåle-lignende og skjell-aktige på voksne planter. De er ordnet i motstående par eller i grupper av tre. Konglene er bær-aktige, oransje-brune, av og til med en rosa voksaktig glans. De modnes etter ca 18 måneder. Den essensielle oljen fra dette treet ansees for å være spesielt rik. Andre arter einer i området er hhv.
juniperus macrocarpa (largefruited juniper) (vestlig einer) (pukinja/ljuskavac)
juniperus oxycedrus (prickly juniper) (vestlig einer) (smreka/primorska kleka/smrika)
juniperus procumbens nana (juniper) (ibukeiner) (borovica)
juniperus squamata (flaky juniper) (einer) (ljuskasta borovica)
se bildene under.......