onsdag 23. mai 2012

Flora D E F


daphne mezereum (mezereon) (tysbast) (likovci/hajdučka oputa)

Stedegen, løvfellende busk. Bladene er myke, arrangert i spiral på stilkene. Blomstene dukker opp på de nakne stilkene før bladene vises. De har fire kronblad i rosa eller lys lilla (sjelden hvite), og utsondrer en sterk duft. Frukten er en rød bær, svært giftig for mennesker, men trost og enkelte andre fugler er immune og spiser den.


dasylirion serratifolium (bear grass) (..) (ožtrozubi dazilirijon)

En eviggrønn flerårig gressplante fra Mexico, med en rosett av stive, piggete, stående, grå-grønne, lineære blader med tornete kanter og frynsete ender. Ettersom planten blir eldre, dannes en solid, kort stamme.


datura stramonium (locoweed/devil’s trumpet) (spikklubbe) (kužnjak)

En stedegen ettårig urt som danner en slags busk. Bladene er myke, uregelmessig bølget, og med flikete eller tannete kant. De duftende blomstene er trompet-formet, hvite til kremaktig, gule, blek-lilla eller fiolette. De åpner sjelden helt. Den eggformede frøkapselen er stor som en valnøtt og ofte tornet. Ved modning åpner den seg i fire kamre, hver med dusinvis av små svarte frø. Datura-artene er ofte feilaktig tatt for å være brugmansia, men et karakteristisk trekk ved denne er at blomstene ikke er hengende. Datura tilhører de klassiske heksebrygg-urtene og er et narkotikum. De fleste delene av planten inneholder giftige hallusinogener, og har en lang og dramatisk historie med å forårsake deliriske tilstander og i verste fall død.


dioon edule (chestnut dioon) (konglepalme) (dion edule)

Fra Mexico. Den har en krone av finnete blader, og er lett gjenkjennelig fra andre dioon-arter fordi den mangler pigger på kanten av bladene. Pigger finnes dog mens planten er helt ung. Den er sentvoksende. Store kongler vokser fram i senter av kronen. Hunn- og hannkonglene ser helt like ut, og kan identifiseres bare ved at hunnkonglene har mye lengre intervall; 10-52 år, mot hannkonglenes 3-9 år.


eriobotrya japonica (loquat/japanese plum) (japansk mispel) (nješpula)

Fra Kina. Et særegent tre fordi det blomstrer om høsten eller tidlig vinter, og fruktene modnes på senvinter eller tidlig vår, her i april. Et eviggrønt tre, med en avrundet krone og relativt kort stamme. Bladene er mørkegrønne med læraktig tekstur. De har taggete kanter og tett fløyelsaktig gul-brun pels på undersiden. Blomstene er hvite, med fem kronblad, og sitter i oppstående blomsterstand med tre til ti blomster. Blomstene har en søt, berusende duft. Frukten vokser i klaser, er ovale, avrundet eller pæreformet, med en glatt eller dunete, gul eller oransje, iblant rødlig farge. Det saftige, friske kjøtt er hvitt, gult eller oransje. Smaken er en blanding av fersken, sitrus og mild mango. Bruken av frukten er lik sin fjerne slektning eple, og spises fersk eller i fruktsalater. Frukten har dårlig holdbarhet. Spist i store mengder, har frukten en mild, men merkbar beroligende effekt.


eucalyptus cinerea (argyle apple/mealy stringybark) (..) (..)

Et mellomstort tre med rødbrun til gråbrun, grov og furet bark. Trærne har iøynefallende blader sittende i par overfor hverandre på grenen. De er avrundede eller bredt lanseformede, blå-grå eller blek-grå.


eucalyptus globules (tasmanian blue gum) (tasmansk eukalyptus) (eukaliptus)

Fra Australia. Et høyt, majestetisk og eviggrønt tre. Det høyeste kjente eksemplar i Tasmania er 90,7 m. Barken flasser i store flak og strimler. Den unge bladene er brede og sitter motsatt parvis på firkantede grener, mens de modne bladene er smale, sigdformede og skinnende mørkegrønne. De modne er ordnet vekselvis avrundede stengler. De unge bladene er dekket med et voksaktig og blå-grått lag; noe som gir opphavet til det engelske navnet. De krem-fargede blomstene vokser enkeltvis i bladfestene og produserer en nektar som gir en smakfull honning. Frukten er hard. Bladene blir dampet og destillert for å utvinne eucalyptusolje. Oljen har terapeutiske egenskaper, og brukes dessuten som urteté, som parfyme og smakstilsetning. Veden blir i hovedsak benyttet som massevirke, fordi den har for dårlig trelastkvalitet på grunn av vekststress. Treet er meget rasktvoksende.

euphorbia esula (green spurge) (vortemelk) (mlječika)
En stedegen, urteaktig og flerårig plante som vokser med flere stengler forgrenet fra basen. Bladene er små, lansettformede, med lett bølgede kanter. Blomstene er små, ​​produsert i skjerm med en base av et par lyse gul-grønne bladlignende trakt. Disse traktene vokser fram om våren, men selve blomstene kommer på forsommeren. Frøkapslene åpner seg eksplosivt og sprer frø opp til 5 m. Det finnes flere stedegne, og lignende euphorbia-arter i regionen;
bl.a euphorbia charicias-wulfenii (mediterranean spurge) (vortemelk) (veliki mliječer),
euphorbia dendroides (tree spurge) (vortemelk) (drvenasti mlječer) og
euphorbia spinosa (spiny spurge) (vortemelk) (bodljikavi mlječer) (se under)
 



fagus sylvatica (european beech) (bøk) (bukva)

Stedegent tre. Bladene vokser vekselvis langs grenene og har takkete kant, med 6-7 årer på hver side av bladet. Treet blomstrer først når det er mellom 30-80 år gammelt. Blomster er små rakler som dukker opp kort tid etter bladene om våren. Frøene, bøkenøttene er små og trekantede. Svakt giftige for mennesker om det spises i mengder. Veden har fine og korte celler. Det gjør den enkel å jobbe med, lett å bløte og farge, og er spesielt godt egnet for mindre snekkerarbeider, særlig møbler.


fatsia japonica = aralia sieboldii (japanese aralia) (aralia) (aralija)

Fra Japan. En eviggrønn busk med strak, sparsomt forgrenet stengel. Bladene er arrangert i spiral; de er store og sitter en opptil 50 cm lang bladstilk. De er læraktige og håndfliket med 7-9 brede fliker, kantet med grove, butte tenner. Blomstene er små og hvite, og vokser i tett sammensatte skjermer. De dukker opp på senhøsten eller tidlig vinter, og etterfølges av en liten sort frukt. Planten kan forveksles med ricinus communis, men den er ikke i slekt.


ficus carica (common fig) (fiken) (smokva)

Et stedegent, løvfellende, lite tre med jevn grå bark. Bladene er dypt flikete med tre eller fem fliker. Frukten har grønt skinn, på noen trær modnes den mer mot lilla eller brun. Plantesaften fra trærne irriterer menneskehud. Trærne dyrkes mest for sin spiselig frukt, og er en av de første plantene menneskene tok til å dyrke. Frukten kan spises fersk eller tørket, og brukes i syltetøy eller til å lage fikenvin. De er blant de plantene med størst innhold av kalsium og fiber. Selv om fiken blir referert til som en frukt, er den som spises faktisk en blomsterstand der blomsten og frøene vokser inni, kjent som falsk frukt. Den har et hull i tuppen, en trang passasje der den spesialiserte fikenvepsen fører inn sin snabel for pollenering. Det er mulig å høste to avlinger av fiken årlig her. Den første avlingen i løpet av våren fjorårets vekst. Men den viktigste avlingen høstes om høsten på årets vekst.
 

ficus elastica (rubber fig) (gummifiken) (kaučukovo drvo)

Fra Asia. En kraftig utseende busk med brede, ovale blad med glanset overflate. Blastørrelsen er størst på unge planter, mye mindre på gamle. Frukten er en liten gul-grønn oval fiken, ca 1 cm lang og knapt spiselig. Den vil utvikle levedyktige frø kun der den spesifiserte fikenvepsen finnes. Planten utsondrer en melkehvit saft, som har vært brukt til å lage gummi, men den må ikke forveksles med de viktige kommersielle gummiplantene. Denne saften er irriterende for øyne og hud, og kan være dødelig dersom den fortæres.



fraxinus ornus (manna ash) (manna-ask) (crni jasen)

Et stedegent mellomstort løvtre. Barken er mørkegrå, og holder seg glatt selv på gamle trær. Knoppene er blek rosa-brune til grå-brune, med et tett dekke av korte grå hår. Bladene er finnete med 5-9 enkeltblad, og antar høstfarger fra gult til lilla. Blomstene vokser i tette aks, hver blomst med fire slanke kremhvite kronblader. Frukten er en slank frøbelg med flat vinge, grønn, men modnes til brun. En sukkerholdig ekstrakt fra plantesaften blir høstet ved å lage snitt i barken. Dette ble i slutten av middelalder sammenlignet med den bibelske manna, og dette ga opphav til navnet. Treet dyrkes mest for sin dekorative blomstring.