|
quercus cerris (turkey oak) (..) (cer)
Stedegent, stort løvfellende tre. Typisk for denne slekten
er at de skyter knoppene omgitt av myk bust, og med bust i bladflikene. Barken
er mørk grå
og dypt furet. På
eldre trær er barken ofte stripete oransje i nedre del av
stammen. De glansede bladene har 6-12 triangulære
fliker på hver side,
men regulariteten på flikene varierer
sterkt. Blomstene modner 18 måneder etter pollinering. Frukten er
en stor eikenøtt,
tofarget med en appelsinfarget
nedre halvdel, som går over til grønn-brun topp; tett dekket med myk moseaktig bust. Disse eikenøtter er veldig bitre.
|
|
quercus coccifera (kermes oak) (kermeseik) (prnar/ostrika/komorovac)
En
stedegen og eviggrønn stor busk; sjelden et lite
tre, normalt ikke høyere enn
6 m. Bladene har
tornete kanter. Blomstene er rakler. Nøttene vokser i en kopp dekket i tette, lange, blanke skjell.
|
|
quercus ilex (holm oak/holly oak) (steineik) (česvina/crnika)
Stedegent, middels
stort eviggrønt tre med med mørk grå-sort bark oppsprukket
i firkanter. Ett av de vanligste innslagene i grmlje-biotopen her nede. Bladene er læraktige, og
faller av 1-2 år
etter at nye blad dukker opp.
De er mørkegrønne over og blek
lyse-grå med tette
korte hår under. Bladformen er variabel. Voksne blad
er hele, mens de på lave grener på
unge trær ofte
er større og takket eller tornete. Muligens som beskyttelse mot beitedyr,
men jeg kan vel ane at geita ikke bryr seg om slikt. Blomster
er rakler produsert på våren. Frukten er
ei eikenøtt, som
modnes i løpet av omtrent seks måneder.
|
|
quercus pubescens = q.lanuginosa (downy oak) (duneik)
(hrast medunac)
Et stedegent, mellomstort løvtre. I tett bestand kan de
vokse meget høye, men de i åpent landskap utvikler en meget bred og uregelmessig krone. Barken
er ujevn, lysegrå
og sprekker opp i små flak. Store trær
utvikler svært tykk,
hvitaktig bark med dype furer. Kvistene er
lys lilla eller hvite, og hårete.
Bladene er læraktige, som regel
bredest utenfor midten, og grupperer seg
i enden av kvistene. Bladenes oppside er mørkegrønn og grov,
mens undersiden er lysegrønn. Bladformen
er veldig variabel,
med 3-7 par dype
eller grunne avrundede fliker. Bladene blir hengende på treet til sen
høst og tidlig vinter. Ved juletid er de blitt rødbrune
eller brune, før de faller av. Eik har en
veldig sentral plass i julens ritualer i den serbisk-ortodokse regionen,
som kubber og stokker, eller på denne tiden av året naturlig nok som grener med visne blad. Noe som står i
sterk kontrast til vår egen friske knallgrønne gran-dekor.
|
|
quercus robur (pedunculate oak) (sommereik) (hrast
lužnjak)
Stedegent, stort løvfellende tre, med
flikete blad på en iøynefallende kort bladstilk.
Frukten; eikenøttene, modnes påfølgende høst. Disse nøttene har vokser med opptil 4 nøtter samlet på samme
stilk. Det er et langlivet
tre; kanskje et par hundre år, med
stor og vid krone av robuste grener. Innenfor
sin biotop er dette eiketreet høyt verdsatt av både insekter og
annet dyreliv.
|
|
quercus stellata (post oak) (eik) (hrast)
Et lite tre fra Nord-Amerika. Bladene har en
meget særegen form,
med tre vinkelrette
fliker i enden. De er læraktige over, men besatt med tette korte hår under. Måten dette treet
vokser på gir den et robust utseende.
Det produserer eikenøtter.
Treets ved er, som på andre i slekten høyt verdsatt fordi den er meget hard,
bestandig og råte-resistent.
|
|
rhamnus alaternus (italian buckthorn) (italiensk
geitved) (tršljika)
Eviggrønn busk, veldig
vanlig i middelhavetsområdets grmlje. Bladene
er læraktige, glanset på overflaten, elliptiske
eller egg-formet; hele eller takket med mer eller mindre skarpe
takker. Blomstene er grønne,
små og duftende,
men uten kronblad som
vanligvis vokser i hårete, skjellbladete klaser eller aks.
De bakoverbøyde begerbladene har vanligvis
røde kanter. Frukten er en skinnende mørkerød, eggformet steinfrukt som modner til svart. Denne
arten sprer seg villig, som ugress.
|
|
rhaphiolepis umbellata = r. ovata (yeddu hawthorn) (hagtorn)
(glog)
Eviggrønn busk fra Asia. Bladene
er alternative, enkle, læraktige og skinnende
mørkegrønne; og gruppert i enden av bladstilkene. De er
farget lilla om vinteren,
mens nye blad er
grå-grønne. Blomstene er hvite eller rosa med en mild duft. Frukten er lilla-svart til blå-svart.
|
ricinus communis
(castor oil plant) (kristpalme) (..)
Planten forekommer naturlig i
Midt-Østen til Øst-Afrika til India. Busken kan opptre i veldig ulike
kultiverte varianter. Den er rasktvoksende og kan bli opptil 12 m høy. Den
tåler ikke frost. De håndflikete bladene sitter på lange stengler. De starter
ofte mørke røde til purpur eller bronsefarget, og ender opp utvokste som mørke
grønne; noen med rødaktige flekker. Blomstene sitter i aks og mangler kronblad.
Hannblomstene er oftest blek-grønne med kremfargede pollenbærere; mens hunnblomstene
vokser i enden av akset og har oransje-røde arr. Frukt-kapslene er hos mange
varianter mer iøynefallende enn blomstene. De har torner og er ofte
purpur-røde. Kapselen inneholder store ovale bønne-lignende frø med stor
konsentrasjon av giften ricin; mindre
konsentrasjoner i øvrige plantedeler. Av frøene utvinnes lakserolje (castor oil) som har en omfattende
nytteverdi. Blant annet kan den lege sår. Denne nytteverdien er grunnen til at
den også kalles kristpalme. Fatsia japonica har lignende vekst og
utseende, og kalles ofte falsk castor oil
plant, men den er ikke i slekt.
|
robinia pseudoacacia (black locust) (falsk akasie) (bagrem)
Fra Nord-Amerika.
Et tre som kan bli 25 m høyt, med en tykk, dypt furet
gråsort bark. Bladene
er finnete. Hvert blad har vanligvis et par korte
torner ved bladfestet, eller de er fraværende på
skudd oppe i trekronen. De intenst
duftende blomstene er hvite; av og til rosa, og sitter i hengende klaser. De
ansees som spiselige. Frukten
er en belgfrukt. Selv
om treet generelt ligner utseendet
gleditsia triacanthos,
mangler dette treet dets karakteristiske lange forgrenede
pigger på stammen. I stedet har det par med korte torner på
undersiden av hvert blad. Bladene er dessuten mye bredere.
Treet tiltrekkes av bier og er en viktig honningplante. Veden er
ekstremt hard og motstandsdyktig mot råte, noe som gjør den attraktiv til møbler,
gulv, paneler, gjerdestolper og små
fritidsbåter.
|
|
ruscus aculeatus
(butcher's broom) (..) (veprina/kostrika)
Stedegen, lav
og eviggrønn busk, med flate stengler som gir inntrykk
av de er stive, tornetuppede blad.
Små grønnaktige blomster
vises på våren, og
blir båret enkeltvis
i sentrum av disse flate,
blad-aktige stenglene. Hunnblomstene utvikles til røde bær. Busken har
vært kjent for å produsere stoffer som øker
blodgjennomstrømningen til hjernen,
ben og hender. Det har også blitt brukt
til å forløse forstoppelser.
|
|
russelia equisetiformis = r. juncea (firecracker plant/coralblow) (..)
(koralja)
En hengende, liten busk fra Mexico, som framstår som gråtende eller
som tårebusk. Den er multi-grenet med slanke
stengler, og med blad som er redusert til noe som ligner små skjell. Stenglene starter
ut oppreist, men faller deretter
over til en kaskade med hengende
klaser av skarlagen-fargede, rørformede blomster. Busken er eviggrønn og blomstrer det meste av året under gunstige klimaforhold.
På grunn av sine attraktivt
fargede blomster, tiltrekker den seg både insekter og fugler.
|
|
sabal palmetto (cabbage
palm) (..) (sabal)
En eviggrønn palme fra Karibia-regionen, og en av 15
arter i palmetto-slekten.
Det er en
utpreget viftepalme, med en
bar bladstilk som
fortsetter gjennom viften som en sentral ryggrad eller
midtribbe; det siste er et klart kjennetegn på denne arten.
Ellers er enkeltbladene ordnet strålende
ut radialt som i andre viftepalme-blad. Men her er disse bladene markert buet bakover. Blomstene er gulhvite, 5 mm brede,
og produsert i store sammensatte aks strekker seg ut fra kronen. Frukten er en svart steinfrukt
ca 1,3 cm lang.
|
|
salix sepulcralis chrysocoma
(weeping golden willow) (sørgepil) (žalosna vrba)
Det
mest omtalte og mest populære sorten
av pil i de varme tempererte områder av verden er salix x sepulcralis
chrysocoma, med lyse gulaktige skudd. Det
er en kunstig
hybrid. Artene krysser villig, og mange
hybrider forekommer både naturlig og
kultiverte. Et velkjent ornamentalt
eksempel, som her, er en hybrid av salix babylonica fra Kina og salix alba fra Europa. Det blir sjelden høyere 12 m. Barken er gråbrun og
dypt oppsprukket. Grenene er veldig slanke med
lange slanke blad. Unge skudd er først belagt med tynt
hår, men blir relativt raskt helt glatte. Bladene er gyllen- eller grønn-gule,
men går over i olivengrønt. Rakler
dukker opp med bladene
i april; i enden av svært korte, grønne blad-aktige skudd. Utenfor Kina finnes nesten
bare hybrider tilpasset fuktigere klima.
|
|
sambucus nigra (black elder) (svarthyll) (crna bazga/zovina)
En stedegen, løvfellende busk eller
lite tre. Barken er lys grå på yngre deler, men endres til en grov og grå
ytre bark med
langsgående furer. Bladene
er ordnet i motsatte
par, finnete med
en takkete kanter. Blomstene
vokser i store skjermer midt på sommeren. De enkelte blomstene er hvite med fem
kronblad. Frukten er en mørk lilla til svart bær
som sitter i hengende klaser. De utgjør et viktig
kosthold for mange frukt-spisende
fugler. Bærene kan
spises fullmodne etter
koking, og brukes til å lage syltetøy,
gelé eller saus,
men de er mildt giftige i umoden tilstand. Dette er vel kjent
på Balkan. Eller det kan settes hyllebærvin av både blomstene og bærene. I Ungarn lages en hyllebær-likør. Alle grønne delene
av planten er giftige.
|
|
satureja
montana (winter savory) (vinter-sar) (primorski vrijesak)
En stedegen, flerårig
urt som kan danne en liten busk. Bladene
er motsatt, oval-lansettformede,
og blomstene er
hvite. I kostholdet har planten
ry for å gå veldig
bra sammen med både bønner og kjøtt, særlig lettere kjøtt som kylling
eller kalkun; og den kan brukes
i farse. Den har
en sterk kryddersmak mens den er rå, men mister mye av smaken
etter langvarig oppvarming. Slektningen satureja hortensis (sommer-sar) er mer vanlig som krydderplante fordi den ikke har så bitter
smak. Plantene er også brukt medisinsk som sentralstimulerende, og
er også et kjent
afrodisiakum.
|
|
schinus molle (peruvian pepper tree) (peppertre) (lažni papar)
Et eviggrønt, lite
tre fra Andesfjellene i Peru. Bladene
er fint finnede og myke. Blomstene er små
og hvite, og vokser i
rause aks i enden av de hengende grenene.
Frukten er først grønn, men modnes til
rødt, rosa eller lilla. Den er en rund steinfrukt med hardt frø som vokser i
hundrevis og kan bli hengende på hele vinteren. Den lyse-rosa
frukten er ofte solgt som pepperkorn, og som erstatning for
ekte pepper som kommer fra en annen art, piper nigrum. Den
grove, grålige barken er forvridd og drypper plantesaft. Bark, løv og bær
er alle aromatiske når de knuses. I tradisjonell
medisin, ble schinus molle brukt i behandling av sår og
infeksjoner på grunn av sine
antibakterielle og antiseptiske egenskaper.
|
|
serenoa repens =
sabal serrulatum (saw palmetto) (..) (..)
En liten palme fra Nord-Amerika, som normalt når en høyde på rundt 4
m. Den vokser i klynger med flere stammer fra samme rot, gjerne
i klynger eller tette
kratt i kyst-landskap. Det er en viftepalme,
med en bar bladstilk avsluttet med en
avrundet fane av omtrent
20 blad. Bladstilken er væpnet med fine, skarpe tenner eller pigger,
noe som gir arten sitt navn. Bladene er
lysegrønne i innlandsklima, og sølvfarget hvite i
kystnære områder. Bladene er
lik bladene på sabal palmetto. Blomstene er gulhvite, ca
5 mm store og sitter i tett sammensatte
aks opptil 60 cm lange.
Frukten er en
stor rød-svart steinfrukt, og var
historisk en viktig matkilde både
for dyrelivet og
for mennesker i sin naturlige habitat. Frukten
er svært rik på fettsyrer, og ekstrakter av frukten
har vært gjenstand for intensiv forskning for medisinsk bruk.
|
|
smilax aspera (rough bindweed/sarsaparilla) (..) (tetivika)
En stedegen, krypende
eller klatrende eviggrønne og livskraftig busk. Den
er sambu og flerårig.
Stenglene kan være opptil 15 m lange, der de tvinner seg til seg selv, eller inni eller over
andre busker og trær med sine tornete sikk-sakk-stengler med bakovervendte
torner. De læraktige blanke og
hjerteformede bladene trekker mer oppmerksomhet enn blomstene. Dette selv om blomster-aksene kan nå hele 30
cm. Bærene er røde
steinfrukter.
|
|
solanum pseudocapsicum (jerusalem cherry/madeira
winter cherry) (korallbär svensk) (trešnjica)
En flerårig liten busk fra Peru og Equador som er relativt
kuldebestandig. De lever vanligvis
opp til ti år,
og produserer frukt som regel fra andre eller tredje år.
Planten er en slektning av tomat og har et ganske likt utseende. Frukten er også svært lik
cherry-tomat, men den er giftig. Selv om
toksinet er giftig,
er det vanligvis ikke
livstruende. Det kan forårsake mageproblemer.
|
|
sorbus aria (whitebeam) (hvitasal) (mukinja)
Et stedegent og særegent mellomstort løvtre; med kompakt
og avrundet form og veldreide grener. Det trives best i tørt kalkholdig jordsmonn, noe det er i rikt
monn her. Det kan bli 12 m høyt
og 8 m bredt.
Det produserer masser av avrundede blad etterfulgt av plater av krem-hvite
blomster. Om høsten blir løvverket farget purpur, noe som gjør treet godt synlig sammen
med skarlagen-fargede bærene.
|
|
sorbus domestica (service tree) (asal) (oskoruša)
Et stedegent, løvfellende tre, men også
bare en busk
på utsatte voksesteder. Barken er
brun; glatt på
unge trær men oppsprukket og flassende på gamle
trær. Vinterknoppene er grønne, med et klebrig harpiks-belegg. Bladene er finnete med
en spiss i enden, og taggete kant på ytre del
av enkeltbladene. Blomstene sitter i
skjerm, og har 5 hvite kronblad og
20 krem-hvite pollenbærere. Frukten er grønn-brun, men ofte farget rød på den solfikserte siden. Den
kan være enten epleformet eller pæreformet. Frukten
er en komponent i
en cider-lignende drikk som fortsatt brygges i deler av Europa. Plukket
rett fra treet er den svært snerpende og kornet, men legges den for
overmodning blir den søtere og mer behagelig å spise.
|
|
spartium junceum = genista juncea (spanish broom) (..) (žukva/brnistra)
Stedegen løvfellende busk med hovedstengler
opptil 5 cm tykke.
De er saftige grå-grønne og med beskjedne små blader. Busken er en av de som særpreger dette grmlje-landskapet. Bladene
er av minimal betydning for planten, da mye av fotosyntesen skjer i stenglene
og i de grønne skuddene. Dette er
en utviklet vann-sparende strategi i dette
tørre klimaet. Bladene
faller av tidlig. I blomstringen er
planten rikt dekket med duftende klar-gule blomster. På sensommeren
utvikles belgfrukter, som senere blir svarte. De sprenges åpne; ofte
med en hørbar smell. Planten brukes som smakstilsetning, og for
sin planteolje. Fibrene fra stenglene har vært
brukt til å lage tøy, og i plantefarging gir den gul farge.
|
|
strelitzia reginae (bird of
paradize/crane flower) (paradisfuglblomst) (..)
Fra Sør-Afrika.
Planten kan vokse til 2 m, med store, kraftige
blad på opptil 1
m lange bladstilker. De er
eviggrønne og ordnet i to rekker,
slik at planten får en slags vifteformet krone. Blomsten står
over bladverket på
tuppen av lange stengler. Den harde, nebb-lignende kappen som blomsten kommer
ut fra, gir et utseende som fuglehode.
Den gir en slags vagle for fuglene som i det opprinnelige vekstområdet kan sitte på
under pollineringen. Blomstene som åpner seg en av gangen, består av tre skarpt oransje begerblad
og tre lilla-blå
kronblad. To av kronbladene
er vokst litt sammen for å danne en pil-lignende ovarium. Mens fuglene sitter der og drikke sitt nektar, åpner kronbladene seg og
drysser fuglens bein med pollen.
|
|
styphnolobium
japonicum () () ()
Et populært ornamentalt tre i
Europa, men egentlig fra Øst-Asia. Dyrket for sine hvite
blomster som åpner seg på sensommeren
etter at de fleste andre blomstrende trær er avblomstret.
Det kan bli 20 m
høyt med like stor spredning. Bladene er finnete, med 9-21 enkeltblad. Blomstene
henger i klaser og ligner de på robinia
pseudoacacia. Treets kinesiske navn er sammensatt av ordet ”tre” og ”demon”. I
folkloren sies det at en gjeter en gang bygde
et hus av denne tresorten,
og innen en måned
ble hele hans familie plutselig funnet død, uten tegn til skader. Det ble derfor antatt at demonene trekkes til dette
treet. Utover dette er det også kjent at andre treslag
sjelden trives sammen med dette treet. Men veden er
delikat og mørk brun.
|
|
syagrus romanzoffiana = cocos australis (queen palm)
(palme) (kokos palma)
Fra Sør-Amerika. Det er svært lik en
kokospalme, men er
ikke lenger klassifisert innenfor
den slekten. Mange kaller den
likevel fortsatt cocos australis. Blomsterstanden
er omgitt av
to harde spisse støtteblad. Blomstene er
gule, og sitter i grupper på tre, hvor en er
hunnblomst og to er hannblomst. De vokser i forgrenede aks. Det
er en stor palme, med en jevn, grå og glatt stamme, og store mellomrom mellom
de horisontale blad. Bladene, med enkeltblad i forskjellige plan, får et fjær-lignende
utseende. Frukten er bred og oval, modnes til gul til oransje, og henger i frodige klaser. De utmerker seg ved sin store størrelse når de er modne.
|
|
symphoricarpos
racemosus = s. albus (snowberry) (snøbær) (paimela)
For det meste fra Amerika. Det
er en oppreist, løvfellende
busk med en stiv hovedstamme, ofte med
en rekke mindre skudd fra
samme rotstokk. Bladene er ulike i størrelse
og form, avrundet eller ovale. Blomsterstanden er
en klase av
opptil 16 blomster. Hver blomst med et lite, fem-tannet
beger. De klokkeformede,
avrundede blomstene er grønn-hvite
til lys-rosa i fargen. De har fliker i blomstermunnen, og innsiden er fylt
med hvite hår. Frukten
er en iøynefallende kjøttfull og bær-liknende steinfrukt, myk, og varierende i fargen fra hvit til rosa eller
rød, og for én art gråsort-lilla.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar