Flora Q R S

quercus cerris (turkey oak) (..) (cer)

Stedegent, stort løvfellende tre. Typisk for denne slekten er at de skyter knoppene omgitt av myk bust, og med bust i bladflikene. Barken er mørk grå og dypt furet. På eldre trær er barken ofte stripete oransje i nedre del av stammen. De glansede bladene har 6-12 triangulære fliker på hver side, men regulariteten på flikene varierer sterkt. Blomstene modner 18 måneder etter pollinering. Frukten er en stor eikenøtt, tofarget med en appelsinfarget nedre halvdel, som går over til grønn-brun topp; tett dekket med myk moseaktig bust. Disse eikenøtter er veldig bitre.

quercus coccifera (kermes oak) (kermeseik) (prnar/ostrika/komorovac)

  En stedegen og eviggrønn stor busk; sjelden et lite tre, normalt ikke høyere enn 6 m. Bladene har tornete kanter. Blomstene er rakler. Nøttene vokser i en kopp dekket i tette, lange, blanke skjell.

quercus ilex (holm oak/holly oak) (steineik) (česvina/crnika)

Stedegent, middels stort eviggrønt tre med med mørk grå-sort bark oppsprukket i firkanter. Ett av de vanligste innslagene i grmlje-biotopen her nede. Bladene er læraktige, og faller av  1-2 år etter at nye blad dukker opp. De er mørkegrønne over og blek lyse-grå med tette korte hår under. Bladformen er variabel. Voksne blad er hele, mens de på lave grener på unge trær ofte er større og takket eller tornete. Muligens som beskyttelse mot beitedyr, men jeg kan vel ane at geita ikke bryr seg om slikt. Blomster er rakler produsert på våren. Frukten er ei eikenøtt, som modnes i løpet av omtrent seks måneder.

quercus pubescens = q.lanuginosa (downy oak) (duneik) (hrast medunac)

Et stedegent, mellomstort løvtre. I tett bestand kan de vokse meget høye, men de i åpent landskap utvikler en meget bred og uregelmessig krone. Barken er ujevn, lysegrå og sprekker opp i små flak. Store trær utvikler svært tykk, hvitaktig bark med dype furer. Kvistene er lys lilla eller hvite, og hårete. Bladene er læraktige, som regel bredest utenfor midten, og grupperer seg i enden av kvistene. Bladenes oppside er mørkegrønn og grov, mens undersiden er lysegrønn. Bladformen er veldig variabel, med 3-7 par dype eller grunne avrundede fliker. Bladene blir hengende på treet til sen høst og tidlig vinter. Ved juletid er de blitt rødbrune eller brune, før de faller av. Eik har en veldig sentral plass i julens ritualer i den serbisk-ortodokse regionen, som kubber og stokker, eller på denne tiden av året naturlig nok som grener med visne blad. Noe som står i sterk kontrast til vår egen friske knallgrønne gran-dekor.

quercus robur (pedunculate oak) (sommereik) (hrast lužnjak)

Stedegent, stort løvfellende tre, med flikete blad på en iøynefallende kort bladstilk. Frukten; eikenøttene, modnes påfølgende høst. Disse nøttene har vokser med opptil 4 nøtter samlet på samme stilk. Det er et langlivet tre; kanskje et par hundre år, med stor og vid krone av robuste grener. Innenfor sin biotop er dette eiketreet høyt verdsatt av både insekter og annet dyreliv.



quercus stellata (post oak) (eik) (hrast)

Et lite tre fra Nord-Amerika. Bladene har en meget særegen form, med tre vinkelrette fliker i enden. De er læraktige over, men besatt med tette korte hår under. Måten dette treet vokser på gir den et robust utseende. Det produserer eikenøtter. Treets ved er, som på andre i slekten høyt verdsatt fordi den er meget hard, bestandig og råte-resistent.



rhamnus alaternus (italian buckthorn) (italiensk geitved) (tršljika)

Eviggrønn busk, veldig vanlig i middelhavetsområdets grmlje. Bladene er læraktige, glanset på overflaten, elliptiske eller egg-formet; hele eller takket med mer eller mindre skarpe takker. Blomstene er grønne, små og duftende, men uten kronblad som vanligvis vokser i hårete, skjellbladete klaser eller aks. De bakoverbøyde begerbladene har vanligvis røde kanter. Frukten er en skinnende mørkerød, eggformet steinfrukt som modner til svart. Denne arten sprer seg villig, som ugress.



rhaphiolepis umbellata = r. ovata (yeddu hawthorn) (hagtorn) (glog)

Eviggrønn busk fra Asia. Bladene er alternative, enkle, læraktige og skinnende mørkegrønne; og gruppert i enden av bladstilkene. De er farget lilla om vinteren, mens nye blad er grå-grønne. Blomstene er hvite eller rosa med en mild duft. Frukten er lilla-svart til blå-svart.

ricinus communis (castor oil plant) (kristpalme) (..)

Planten forekommer naturlig i Midt-Østen til Øst-Afrika til India. Busken kan opptre i veldig ulike kultiverte varianter. Den er rasktvoksende og kan bli opptil 12 m høy. Den tåler ikke frost. De håndflikete bladene sitter på lange stengler. De starter ofte mørke røde til purpur eller bronsefarget, og ender opp utvokste som mørke grønne; noen med rødaktige flekker. Blomstene sitter i aks og mangler kronblad. Hannblomstene er oftest blek-grønne med kremfargede pollenbærere; mens hunnblomstene vokser i enden av akset og har oransje-røde arr. Frukt-kapslene er hos mange varianter mer iøynefallende enn blomstene. De har torner og er ofte purpur-røde. Kapselen inneholder store ovale bønne-lignende frø med stor konsentrasjon av giften ricin; mindre konsentrasjoner i øvrige plantedeler. Av frøene utvinnes lakserolje (castor oil) som har en omfattende nytteverdi. Blant annet kan den lege sår. Denne nytteverdien er grunnen til at den også kalles kristpalme. Fatsia japonica har lignende vekst og utseende, og kalles ofte falsk castor oil plant, men den er ikke i slekt.



robinia pseudoacacia (black locust) (falsk akasie) (bagrem)

Fra Nord-Amerika. Et tre som kan bli 25 m høyt, med en tykk, dypt furet gråsort bark. Bladene er finnete. Hvert blad har vanligvis et par korte torner ved bladfestet, eller de er fraværende på skudd oppe i trekronen. De intenst duftende blomstene er hvite; av og til rosa, og sitter i hengende klaser. De ansees som spiselige. Frukten er en belgfrukt. Selv om treet generelt ligner utseendet gleditsia triacanthos, mangler dette treet dets karakteristiske lange forgrenede pigger på stammen. I stedet har det par med korte torner på undersiden av hvert blad. Bladene er dessuten mye bredere. Treet tiltrekkes av bier og er en viktig honningplante. Veden er ekstremt hard og motstandsdyktig mot råte, noe som gjør den attraktiv til møbler, gulv, paneler, gjerdestolper og små fritidsbåter.

ruscus aculeatus (butcher's broom) (..) (veprina/kostrika)

Stedegen, lav og eviggrønn busk, med flate stengler som gir inntrykk av de er stive, tornetuppede blad. Små grønnaktige blomster vises på våren, og blir båret enkeltvis i sentrum av disse flate, blad-aktige stenglene. Hunnblomstene utvikles til røde bær. Busken har vært kjent for å produsere stoffer som øker blodgjennomstrømningen til hjernen, ben og hender. Det har også blitt brukt til å forløse forstoppelser.

russelia equisetiformis = r. juncea (firecracker plant/coralblow) (..) (koralja)

En hengende, liten busk fra Mexico, som framstår som gråtende eller som tårebusk. Den er multi-grenet med slanke stengler, og med blad som er redusert til noe som ligner små skjell. Stenglene starter ut oppreist, men faller deretter over til en kaskade med hengende klaser av skarlagen-fargede, rørformede blomster. Busken er eviggrønn og blomstrer det meste av året under gunstige klimaforhold. På grunn av sine attraktivt fargede blomster, tiltrekker den seg både insekter og fugler.

sabal palmetto (cabbage palm) (..) (sabal)

En eviggrønn palme fra Karibia-regionen, og en av 15 arter i palmetto-slekten. Det er en utpreget viftepalme, med en bar bladstilk som fortsetter gjennom viften som en sentral ryggrad eller midtribbe; det siste er et klart kjennetegn på denne arten. Ellers er enkeltbladene ordnet strålende ut radialt som i andre viftepalme-blad. Men her er disse bladene markert buet bakover. Blomstene er gulhvite, 5 mm brede, og produsert i store sammensatte aks strekker seg ut fra kronen. Frukten er en svart steinfrukt ca 1,3 cm lang.

salix sepulcralis chrysocoma (weeping golden willow) (sørgepil) (žalosna vrba)

Det mest omtalte og mest populære sorten av pil i de varme tempererte områder av verden er salix x sepulcralis chrysocoma, med lyse gulaktige skudd. Det er en kunstig hybrid. Artene krysser villig, og mange hybrider forekommer både naturlig og kultiverte. Et velkjent ornamentalt eksempel, som her, er en hybrid av salix babylonica fra Kina og salix alba fra Europa. Det blir sjelden høyere 12 m. Barken er gråbrun og dypt oppsprukket. Grenene er veldig slanke med lange slanke blad. Unge skudd er først belagt med tynt hår, men blir relativt raskt helt glatte. Bladene er gyllen- eller grønn-gule, men går over i olivengrønt. Rakler dukker opp med bladene i april; i enden av svært korte, grønne blad-aktige skudd. Utenfor Kina finnes nesten bare hybrider tilpasset fuktigere klima.

sambucus nigra (black elder) (svarthyll) (crna bazga/zovina)

En stedegen, løvfellende busk eller lite tre. Barken er lys grå på yngre deler, men endres til en grov og grå ytre bark med langsgående furer. Bladene er ordnet i motsatte par, finnete med en takkete kanter. Blomstene vokser i store skjermer midt på sommeren. De enkelte blomstene er hvite med fem kronblad. Frukten er en mørk lilla til svart bær som sitter i hengende klaser. De utgjør et viktig kosthold for mange frukt-spisende fugler. Bærene kan spises fullmodne etter koking, og brukes til å lage syltetøy, gelé eller saus, men de er mildt giftige i umoden tilstand. Dette er vel kjent på Balkan. Eller det kan settes hyllebærvin av både blomstene og bærene. I Ungarn lages en hyllebær-likør. Alle grønne delene av planten er giftige.

satureja montana (winter savory) (vinter-sar) (primorski vrijesak)

En stedegen, flerårig urt som kan danne en liten busk. Bladene er motsatt, oval-lansettformede, og blomstene er hvite. I kostholdet har planten ry for å gå veldig bra sammen med både bønner og kjøtt, særlig lettere kjøtt som kylling eller kalkun; og den kan brukes i farse. Den har en sterk kryddersmak mens den er rå, men mister mye av smaken etter langvarig oppvarming. Slektningen satureja hortensis (sommer-sar) er mer vanlig som krydderplante fordi den ikke har så bitter smak. Plantene er også brukt medisinsk som sentralstimulerende, og er også et kjent afrodisiakum.

schinus molle (peruvian pepper tree) (peppertre) (lažni papar)

Et eviggrønt, lite tre fra Andesfjellene i Peru. Bladene er fint finnede og myke. Blomstene er små og hvite, og vokser i rause aks i enden av de hengende grenene. Frukten er først grønn, men modnes til rødt, rosa eller lilla. Den er en rund steinfrukt med hardt frø som vokser i hundrevis og kan bli hengende på hele vinteren. Den lyse-rosa frukten er ofte solgt som pepperkorn, og som erstatning for ekte pepper som kommer fra en annen art, piper nigrum. Den grove, grålige barken er forvridd og drypper plantesaft. Bark, løv og bær er alle aromatiske når de knuses. I tradisjonell medisin, ble schinus molle brukt i behandling av sår og infeksjoner på grunn av sine antibakterielle og antiseptiske egenskaper.

serenoa repens = sabal serrulatum (saw palmetto) (..) (..)

En liten palme fra Nord-Amerika, som normalt når en høyde på rundt 4 m. Den vokser i klynger med flere stammer fra samme rot, gjerne i klynger eller tette kratt i kyst-landskap. Det er en viftepalme, med en bar bladstilk avsluttet med en avrundet fane av omtrent 20 blad. Bladstilken er væpnet med fine, skarpe tenner eller pigger, noe som gir arten sitt navn. Bladene er lysegrønne i innlandsklima, og sølvfarget hvite i kystnære områder. Bladene er lik bladene på sabal palmetto. Blomstene er gulhvite, ca 5 mm store og sitter i tett sammensatte aks opptil 60 cm lange. Frukten er en stor rød-svart steinfrukt, og var historisk en viktig matkilde både for dyrelivet og for mennesker i sin naturlige habitat. Frukten er svært rik på fettsyrer, og ekstrakter av frukten har vært gjenstand for intensiv forskning for medisinsk bruk.

smilax aspera (rough bindweed/sarsaparilla) (..) (tetivika)

En stedegen, krypende eller klatrende eviggrønne og livskraftig busk. Den er sambu og flerårig. Stenglene kan være opptil 15 m lange, der de tvinner seg til seg selv, eller inni eller over andre busker og trær med sine tornete sikk-sakk-stengler med bakovervendte torner. De læraktige blanke og hjerteformede bladene trekker mer oppmerksomhet enn blomstene. Dette selv om blomster-aksene kan nå hele 30 cm. Bærene er røde steinfrukter.

solanum pseudocapsicum (jerusalem cherry/madeira winter cherry) (korallbär svensk) (trešnjica)

En flerårig liten busk fra Peru og Equador som er relativt kuldebestandig. De lever vanligvis opp til ti år, og produserer frukt som regel fra andre eller tredje år. Planten er en slektning av tomat og har et ganske likt utseende. Frukten er også svært lik cherry-tomat, men den er giftig. Selv om toksinet er giftig, er det vanligvis ikke livstruende. Det kan forårsake mageproblemer.

sorbus aria (whitebeam) (hvitasal) (mukinja)

Et stedegent og særegent mellomstort løvtre; med kompakt og avrundet form og veldreide grener. Det trives best i tørt kalkholdig jordsmonn, noe det er i rikt monn her. Det kan bli 12 m høyt og 8 m bredt. Det produserer masser av avrundede blad etterfulgt av plater av krem-hvite blomster. Om høsten blir løvverket farget purpur, noe som gjør treet godt synlig sammen med skarlagen-fargede bærene.

sorbus domestica (service tree) (asal) (oskoruša)

Et stedegent, løvfellende tre, men også bare en busk på utsatte voksesteder. Barken er brun; glatt på unge trær men oppsprukket og flassende på gamle trær. Vinterknoppene er grønne, med et klebrig harpiks-belegg. Bladene er finnete med en spiss i enden, og taggete kant på ytre del av enkeltbladene. Blomstene sitter i skjerm, og har 5 hvite kronblad og 20 krem-hvite pollenbærere. Frukten er grønn-brun, men ofte farget rød på den solfikserte siden. Den kan være enten epleformet eller pæreformet. Frukten er en komponent i en cider-lignende drikk som fortsatt brygges i deler av Europa. Plukket rett fra treet er den svært snerpende og kornet, men legges den for overmodning blir den søtere og mer behagelig å spise.

spartium junceum = genista juncea (spanish broom) (..) (žukva/brnistra)

Stedegen løvfellende busk med hovedstengler opptil 5 cm tykke. De er saftige grå-grønne og med beskjedne små blader. Busken er en av de som særpreger dette grmlje-landskapet. Bladene er av minimal betydning for planten, da mye av fotosyntesen skjer i stenglene og i de grønne skuddene. Dette er en utviklet vann-sparende strategi i dette tørre klimaet. Bladene faller av tidlig. I blomstringen er planten rikt dekket med duftende klar-gule blomster. På sensommeren utvikles belgfrukter, som senere blir svarte. De sprenges åpne; ofte med en hørbar smell. Planten brukes som smakstilsetning, og for sin planteolje. Fibrene fra stenglene har vært brukt til å lage tøy, og i plantefarging gir den gul farge.

strelitzia reginae (bird of paradize/crane flower) (paradisfuglblomst) (..)

Fra Sør-Afrika. Planten kan vokse til 2 m, med store, kraftige blad på opptil 1 m lange bladstilker. De er eviggrønne og ordnet i to rekker, slik at planten får en slags vifteformet krone. Blomsten står over bladverket på tuppen av lange stengler. Den harde, nebb-lignende kappen som blomsten kommer ut fra, gir et utseende som fuglehode. Den gir en slags vagle for fuglene som i det opprinnelige vekstområdet kan sitte på under pollineringen. Blomstene som åpner seg en av gangen, består av tre skarpt oransje begerblad og tre lilla-blå kronblad. To av kronbladene er vokst litt sammen for å danne en pil-lignende ovarium. Mens fuglene sitter der og drikke sitt nektar, åpner kronbladene seg og drysser fuglens bein med pollen.

styphnolobium japonicum () () ()

Et populært ornamentalt tre i Europa, men egentlig fra Øst-Asia. Dyrket for sine hvite blomster som åpner seg på sensommeren etter at de fleste andre blomstrende trær er avblomstret. Det kan bli 20 m høyt med like stor spredning. Bladene er finnete, med 9-21 enkeltblad. Blomstene henger i klaser og ligner de på robinia pseudoacacia. Treets kinesiske navn er sammensatt av ordet ”tre” og ”demon”. I folkloren sies det at en gjeter en gang bygde et hus av denne tresorten, og innen en måned ble hele hans familie plutselig funnet død, uten tegn til skader. Det ble derfor antatt at demonene trekkes til dette treet. Utover dette er det også kjent at andre treslag sjelden trives sammen med dette treet. Men veden er delikat og mørk brun.

syagrus romanzoffiana = cocos australis (queen palm) (palme) (kokos palma)

Fra Sør-Amerika. Det er svært lik en kokospalme, men er ikke lenger klassifisert innenfor den slekten. Mange kaller den likevel fortsatt cocos australis. Blomsterstanden er omgitt av to harde spisse støtteblad. Blomstene er gule, og sitter i grupper på tre, hvor en er hunnblomst og to er hannblomst. De vokser i forgrenede aks. Det er en stor palme, med en jevn, grå og glatt stamme, og store mellomrom mellom de horisontale blad. Bladene, med enkeltblad i forskjellige plan, får et fjær-lignende utseende. Frukten er bred og oval, modnes til gul til oransje, og henger i frodige klaser. De utmerker seg ved sin store størrelse når de er modne.



symphoricarpos racemosus = s. albus (snowberry) (snøbær) (paimela)

For det meste fra Amerika. Det er en oppreist, løvfellende busk med en stiv hovedstamme, ofte med en rekke mindre skudd fra samme rotstokk. Bladene er ulike i størrelse og form, avrundet eller ovale. Blomsterstanden er en klase av opptil 16 blomster. Hver blomst med et lite, fem-tannet beger. De klokkeformede, avrundede blomstene er grønn-hvite til lys-rosa i fargen. De har fliker i blomstermunnen, og innsiden er fylt med hvite hår. Frukten er en iøynefallende kjøttfull og bær-liknende steinfrukt, myk, og varierende i fargen fra hvit til rosa eller rød, og for én art gråsort-lilla.