Flora T V W X Y Z

tagetes erecta (mexican marigold) (fløyelsblomst) (kadifica)

Fra Mexico. Planten kan nå en høyde på 1 m. Aztekerne både samlet ville planter og dyrket dem til medisinske, seremoniell og dekorative formål. En rekke kultiverte sorter er i handelen som prydplanter. Blomsten kalles også ”Flor de Muertos” (dødens blomst) og er et viktig element i Mexico under feiringen av ”Día de los Muertos” hver 2. november. Vann tilsatt plantens duftende essensielle olje ble brukt til å vaske lik i Honduras, og planten er fortsatt vanlig på kirkegårder.

tamarix gallica (french tamarisk) (tamarisk) (obični tamaris/samariš)

Stedegent, løvfellende lite tre med buskete grener som kan bli 5 m høy. Grener og kvister er skjøre, og faller av om høsten sammen med de små, skjell-aktige bladene. Bladformen er en tilpasning over tid til svært tørre vekstforhold. De rosa blomstene er bitte små, ​​tvekjønnet, og vokser i smale, fjær-lignende aks. Det blomstrer på bar kvist, her i april-mai, og gjerne en gang til senere på året. I Algerie er plantedeler blitt brukt medisinsk mot revmatisme, diaré og andre sykdommer.

tamus communis (black bryony) (yamsrot) (bljušt/kuka)

En stedegen klatreplante med stengler som tvinner og snor seg over strukturer. Bladene er arrangert i spiral på stengelen, og er hjerte-formet. Plantene er særbu. Blomstene er bittesmå, gulgrønne med 6 kronblad. Frukten er en rød bær. De relativt store bærene er; som resten av planten, giftige.

taxus baccata (yew) (barlind) (obična tisa/stupasta tisa)

Et stedegent, lite til mellomstort, eviggrønt bartre. Barken er tynn, skjellete brun, og løsner i små flak parallelt med stammen. Bladene er lansettformede, flate, mørkegrønne, arrangert i spiral på grenene, men med bladfester som er vridd for å justere bladene til samme plan på hver side av stengelen. Frø-konglene er svært omdannet, der hver av dem inneholder bare ett enkelt frø delvis omgitt av et modifisert skall som utvikler seg til en myk, rød bær-lignende struktur. Den er åpen i enden. De fleste deler av treet er giftig. Frøene selv er ekstremt giftige og bitre, men blir åpnet og spist av noen fuglearter. Frø-konglen som omslutter frøet er ikke giftig, og er geléaktig og veldig søt.

tetrapanax papyriferus = aralia p. (rice-paper plant) (aralia) (aralija)

En eviggrønn busk fra Taiwan, med stengler som bare bærer en rosett av store blad i toppen. Det gir planten et utseende omtrent som en palmekrone. Stenglene er ofte ca 60 cm høye, men under gode vilkår mye høyere. Planten setter villig nye skudd fra roten, og kan spre seg ukontrollert. Blomsterstanden er et stort aks av halvkuleformet til runde skjermblomster. Blomstene har 4 eller 5 små hvite kronblad. Frukten er en liten steinfrukt. Margen fra stenglene er blitt brukt til å lage et stoff kjent som ”rispapir”.

thuja occidentalis (northern whitecedar) (øst-amerikansk thuja) (zlatno-žuta tuja)

Det er fem arter i denne thuja-slekten i sypress familien; fra Nord-Amerika og Øst-Asia. De er svært sentvoksende og langlivede bartrær, eviggrønne og små til middels store trær. Barken er skjellete. Grenene er horisontale eller pekende oppover, og utvikler en konisk krone. Grenene er mer eller mindre flate. Bladene er motsatte og skjell-aktige. Konglene er små, ​​ovale eller avlange. Thuja occidentalis er en av de 5 artene. Dette treet har ofte preg av å vokse forkrøplet eller sammenfalt. Barken er rødbrun, furet og skreller i smale, langsgående striper. Bladverket danner flate grener med skjell-lignende blader. Konglen er slank, gul-grønn, men modnes brun.

tilia cordata (small leaved lime) (lind) (lipa)

Et stedegent løvtre. Bladene er vekselvis arrangert og er hovedsakelig hårløse. De er nær hjerteformet. De små gul-grønne blomstene vokser i klynger på forsommeren med et gul-grønt støtteblad. De har en rik, tung duft, og trærne er veldig attraktivt for bier. Frukten er en tørr nøtt-lignende steinfrukt; først dunete, for så å bli glatt ved modning. Frukten er uten ribber, slik som hos en del andre arter. På Balkan er te av lind-blomster en tradisjonell urtemedisin som anses å være anti-inflammatorisk mot en rekke luftveisproblemer; forkjølelse, feber, influensa, sår hals, bronkitt, hoste og andre. En verdifull honning blir samlet av bier i disse trærne. Unge blad spises i salater. Lind er et populært trevirke til modellbygging og intrikate treskjæring på grunn av ved med rett struktur og høy tetthet. Å tilbringe tid under en lind sies å være veldig sunt. Kanskje det er derfor jeg trives så godt på restauranten ”Tri Lipe” i gamlebyen i Herceg Novi. Terassen der er dekket av tre store lindetrær.

tilia tomentosa (silver lime) (sølvlind) (srebrnasta lipa)

Et stedegent løvtre. Bladene er vekselvis arrangert, grønne og for det meste hårløse på oversiden, men tett med hvite hår under; noe som gir treet dets sølvskimrende særpreg. Bladene er småtakket i kantene. Blomstene er blek gule og vokser i klaser 3-10 sammen med et blek-grønt støtteblad. De har en sterk duft og er populære for honningbier. Nektaren inneholder imidlertid sukker som ikke kan fordøyes av andre bier. For dem er treet noe giftig. Frukten er en tørr nøtt-lignende steinfrukt; dunete og litt ribbet. En infusjon laget av blomstene er bl.a krampeløsende og beroligende.

trachelospermum jasminoides (star jasmine) () ()

Fra østlige og sørøstlige Asia. En eviggrønn klatrebusk som kan vokse 3 m. Bladene er motsatte, ovale til lansettformede med hel kant og en smalnende spiss. De velduftende blomstene er hvite, med først en rør-lignende krone, som åpner seg i fem kronblad-lignende dype fliker. Frukten er en slank skolm. En verdifull parfymeolje utvinnes ved å damp-destillere disse blomstene. I en fortynnet form er blomstene også mye brukt i kinesisk, vietnamesisk og thailandsk røkelse. Et bastfiber er produsert fra stenglene. Autentisk ”Thai Jasmine”-ris er laget ved å bløtlegge 20 blomster i en liter vann over natten og deretter bruke vannet til å koke langfibret ris.

trachycarpus fortunei = t. excelsa (windmill palm) (vindmøllepalme) (..)

En palme fra Kina som kan vokse 15 m høy med en enkelt stamme. Stammen er veldig røff med bladfester som sitter festet som lag på lag med grove fibre. Palmen framstår med en slags uryddig krone. Det er en viftepalme hvor bladene med de lange bladstilkene er nakne, bortsett fra to rader av små pigger som ender opp i den avrunde viften med mange blad. Palmen har noe ulikt utseende fra individ til individ. Spesielt mht. bladsegmenter der noen har rette og andre hengende bladtupper. Hannblomstene er gule, hunnblomstene grønnaktige og vokser i store forgrenede aks; opptil 1 m lange. Det er særbu med hann- og hunnblomster på separate trær. Frukten er en gul til blåsvart, nyre-formet steinfrukt.

trapa natans (water caltrop) (vannkastanje) (kasoranja)

Denne stedegne vannkastanjen er en av bare to arter i slekten trapa, og begge er flytende vannplanter. Den vokser i stilleflytende vann til opptil 5 meters dybde. Den særegne frukten ligner et oksehode, og inneholder ett enkelt stort og meget stivelsesholdig frø. Dyrkingen av planten skyldes frøene, og er i Kina og India kjent tilbake til for 3000 år siden. Stengelen er festet til bunnen med svært fine røtter. Den har to typer blad. Under vann har den fjærlignende blad langs stengelen, og i overflaten vokser udelte blad i en rosett. De siste har sagtannede kanter, er ovale til trekantet, 2-3 cm lange. Den oppblåste bladstilken på 5-9 cm hjelper rosetten å holde seg flytende. Blomstene har 4 hvite kronblad. Frøene kan overleve inntil 12 år, men som oftest spirer de i løpet av et par år.  Planten sprer seg ved at frukten flyter videre, eller at den blir fraktet av dyr og fugler. Planten har en lang historie med funn av fossile frø. I det kinesiske Zhou-dynastiet var vannkastanje en viktig del av offermaten ved bønn. I det andre århundre f.Kr er tørkede frø av vannkastanjer nevnt. Og i en nyere kinesisk publikasjon fra 1600-tallet indikeres det at de kan hjelpe mot feber og drukkenskap. Det var mulig å kjøpe vannkastanjer i markeder over hele Europa frem til 1880. I Nord-Italia ble nøttene tilbudt stekt. I dag er den imidlertid en sjelden plante i den gamle verden. Klimaendringer, men heller forurensning av vassdrag er blant årsakene. I både USA og Australia er den derimot flere steder invaderende, og betraktet som ugress. En kilde hevder at planten ikke utvikler modent frø om vekstsesongen ikke gir nok nedbør. Dette til tross for at røttene er godt plantet i bunnen av innsjøen. Planten finnes i rikt monn i Skadarsjøen. Her presenteres den med det latinske navnet Trupa Longicurpa, men det er ikke meg bekjent at det er en annen sort.

veratrum album (false helleborine) (nyserot) (čemerika)

Stedegen flerårig urt med en tykk rotstengel dekket med restene av de gamle bladene. Stengelen er traust, enkel og opptil 175 cm høy. De har blitt feilaktig forvekslet med gentiana lutea som brukes i drikker, noe som har resultert i forgiftning. Både roten og frøene er svært giftige, og lammer nervesystemet. I 1983 ble pulver produsert fra denne urten i Vest-Tyskland, og det forårsaket en rekke alvorlige forgiftninger i Skandinavia.

verbascum sinuatum (wavyleaf mullein) (kongslys) (lopušina/divizma)

I denne regionen finnes hundrevis av ulike stedegne arter i denne plantefamilien. De har til felles at plantene først danner en tett rosett av blad på bakken, for deretter å sende opp en høy blomstrende stengel. Bladene er arrangert i spiral, ofte tett hårete, men enkelte arter er hårløse. Blomsten har 5 symmetriske kronblad, der de gule er mest vanlige, som hos verbascum sinuatum; men også oransje, rød-brun, lilla, blå eller hvit. Frukten er en kapsel.

verbena temari (violet star) (..) (..)

Slekten inneholder rundt 250 arter av årlige og flerårige urteaktige eller semi-treaktige blomsterplanter. De fleste av artene er fra området fra Canada til det sørlige Chile, men noen er også stedegne her. Bladene er vanligvis motsatte, enkle, og i mange arter hårete; ofte tett hårete. Blomstene er små, med 5 kronblad, og vokser i tette aks. Typisk farge er stenk av blått, men de kan også være hvite, rosa eller lilla, spesielt i kultivarer. Planten har lang historie i herbalisme og folkemedisin, vanligvis som urtete. Blant andre effekter, kan det fungere som en melkestimulerende på mennesker og dyr; og muligens som sex-stimuli. Plantene er også noen ganger brukt som abortfremkallende middel.

viburnum opulus (guelder rose/water elder) (krossved) (..)

En løvfellende busk som kan bli 5 m høy. Bladene er motsatt, tre-flikete, med en avrundet base og grovt takkete kanter. I første øyekast ligner de lønneblad, men er utpreget med sin rynkede overflate. Blomstene er hvite, og vokser i skjermer i toppen av stenglene, opptil 11 cm i diameter. Hver skjerm består av en ring av ytre sterile blomster med iøynefallende kronblad, rundt et senter med små fruktbare blomster. Frukten er en rund, knallrød steinfrukt.

viburnum opulus var. roseum (snowball tree) (snøballbusk) (crvena hudika/žganci/snježne grude)

En rekke kultivarer er utviklet i viburnum-slekten; deriblant denne varianten roseum hvor alle blomstene er bare av den større, sterile typen (se viburnum opulus over). Denne ha kuleformede blomsterstand. Det er noe forvirrende, men også noen andre busker; inkludert andre medlemmer av viburnum-slekten, er også referert til som ”snøballbusk”.

viburnum tinus (laurestine) (..) (lemprika)

Stedegen busk; sjelden et lite tre, med tett, rund krone. Bladene er eviggrønne og vedvarende 2-3 år. De sitter i motstående par og er helrandet. Blomstene er hvite, produsert om vinteren fra rød-rosa knopper i tett skjerm opptil 10 cm i diameter. Frukten er en mørk blå-svart steinfrukt.

vitex agnus-castus (lilac chaste tree) (kyskhedstræ dansk) (konopljika)

Stedegent, nydelig og løvfellende lite tre eller stor busk med prangende sommerblomstring. Bladene er dypt håndfliket med 5-7 fingeraktige fliker. Det opptrer også under navnet ”salvietre”. Bladverket er aromatisk og er typisk grå-grønt til mørk-grønt over og lysere på undersiden. Blomsterstanden sitter i frodige og flotte klynger langs blomsterstilken, noe som får treet til å se ut som en tåkete lilla sky. Det fortsetter å blomstre sporadisk til tidlig høst. Blomsterfargen varierer fra fiolett til blått til dyp lilla. Frukten er kjøttfull og inneholder fire frø som ofte brukes som krydder, ikke ulik sort pepper. Treet er dyrket for sitt delikate og aromatiske bladverk, og for den lavendel-aktige blomstingen. Plantedeler brukes i medisinen for å lindre symptomer på gynekologiske problemer.

vitis (grapevines) (druer) (grožđe)

Dette er en slekt med ca 60 arter av klatreplanter. Slekten består av arter hovedsakelig fra den nordlige halvkule. Det er økonomisk viktig i drueproduksjon, både for direkte konsum av frukt, og for videre foredling til vin og brennevin (loza). Vitis vinifera er en europeisk art, stedegen ved Middelhavet og i Sentral-Asia.

washingtonia filifera (california fan palm) (californisk viftepalme) (palma vašingtonija)

En palme fra Nord-Amerika som kan nå en høyde på 20 m. Bladene i kronen er faner med bladstilker opptil 2 m lange. Typisk for denne palmen er de hvite tråd-fibrene mellom segmentene i fanen. Når fanene dør og blir erstattet av nye, blir de gamle hengende ned langs stammen som et skjørt; forutsatt at palmen ikke trimmes. I ly av skjørtet er det et mikro-habitat for en rekke dyr og fugler. Washingtonia filifera vokser ikke så høy som washingtonia robusta, men har lengre og hardere blad og større avstand mellom dem. Den har heller ikke de karakteristiske tornene, som kan bli funnet på washingtonia robusta. Washingtonia filifera kan leve 250 år eller mer. Slektens navn er gitt til ære for George Washington.

washingtonia robusta (mexican fan palm) (meksikansk viftepalme) (robustna vašingtonija)

En palme fra California og nordvestlige Mexico. Bladene har en bladstilk opptil 1 m lang og en fane med enkeltblad. Blomsterstanden kan bli 3 m lang, med mange små, bleke oransje-rosa blomster. Frukten er en sfærisk, blå-svart steinfrukt. Den er spiselig, men har tynt fruktkjøtt. Selv om denne er svært lik washingtonia filifera, har denne en tynnere stamme, som typisk er noe bredere ved basen, og den vokser litt raskere og høyere. For øvrige kjennetegn, se washingtonia filifera over.

wisteria sinensis (chinese wisteria) (blåregn) (glicinija)

Dette er en klatreplante fra Kina som kan vokse 30 m hvis dette støttes. Bladene er blanke, grønne og sammensatt finnete. Blomstene er lilla, fiolette, rosa eller hvite, men ikke gule. De vokser i 15-20 cm lange hengende klaser. De har en særegen duft som minner om druer. Frukten er en flat, brun, fløyelsaktig, bønne-lignende belg. Alle deler av planten inneholder et glycosid som heter wisterin og er giftig ved svelging. Det kan forårsake kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

yucca filamentosa (adam’s needle) (yuccapalme) (vlaknasta juka)

En plante i agavefamilien fra Nord-Amerika. Den lar seg lett identifiseres fra andre yucca-planter med de hvite trådene i bladkantene. Bladene er som stive reimer, og ofte blågrønne. Blomsterhodet kan bli 75 cm høyt, og er et stort aks med bjellelignende pendlende blomster. De krem-hvite blomstene pumpes mot natten opp med plantesaft, løftes opp mot himmelen og slipper sin søte odør.

yucca gloriosa (spanish dagger) (yuccapalme) (juka)

En eviggrønn busk i agavefamilien fra Nord-Amerika, vanligvis med flere stammer fra basen. Bladene er rette, veldig stive og opptil 50 cm lange. De er mørkegrønne med hele bladkanter, jevne, men med en skarp brun ryggribbe. Blomsten er bjelleformet avlange, og henger i store aks. De er hvite, men også lilla eller røde. Frukten er omvendt eggformet og grønn, men modnes til brunaktig. Planten er kjent for å forårsake hudirritasjon og tilogmed allergiske reaksjoner ved kontakt.

ziziphus zizyphus (chinese date/jujube) (..) (žižula)

En slekt av ca 40 arter fra Kina. Noen arter er løvfellende; andre eviggrønne. Bladene er alternative, hele, og med tre fremtredende basale vener. Blomstene er små og uanselig gul-grønne. Frukten er en spiselig steinfrukt; gul-brun, rød eller svart, og rund eller avlang. Ofte svært søt og sukkerholdig, og kan minne om en daddel i tekstur og smak. I tradisjonell kinesisk medisin er ziziphus ansett å være søt og sur i smak, og nøytral i aksjon. Dette antas å ernære hjertet yin, forsterke leverblodet, og roe ånden. Den brukes til å behandle irritabilitet, søvnløshet og hjertebank.