søndag 19. januar 2014

Januar

Tamaris-tomta. For de som ankommer Igalo i bil er dette forferdelige gjerdet rundt tomta etter Hotel Tamaris. Det minner om skjerminger vi har sett fra flyktningeleire i Midt-Østen eller sigøynerleire i Kosovo, eller kanskje heller et søppel-deponi. Skulle ønske det nye tiltaket Izbor Herceg Novi kan gripe tak i dette og få det fjernet, sammen med alle de andre gode tiltak de står for her i byen. Ideen er allerede overlevert dem.

Restauranten WineBar, tidligere Kafe Adriatic, ble stengt sist år og sto som et åpent sårt savn hele sesongen. Nå er lokalet under oppussing og det er uvisst hva som vil dukke opp bak lemmene etter hvert. Noen i gata mener det vil bli butikklokaler. Ingen vet sikkert, kanskje heller ikke investoren vet enda.

"Semafor", byens eneste lyskryss i Topla fungerer igjen etter flere år ute av drift. Til stor irritasjon for min taxi-sjåfør. "Mye bedre uten" ifølge ham, og jeg er enig i at effekten er positiv om sommeren og svært negativ vinterstid med så liten trafikk. Den samme sjåføren var lei seg for at han ikke kunne kjøre meg helt opp til tannlegen. Siste vegstubben har envegskjøring motsatt retning selv om noen har tatt seg den frihet å eliminere regelen ved å male skiltet "innkjøring forbudt. Det finnes folk med privat initiativ her i byen også.

Vannpoloklubben PVK Jadran er byens store sportslige stolthet med lange og rike tradisjoner. Noe som kom til uttrykk da en av de store vannpolo-legendene i byen, Božidar Stanišić Cikota, døde den 3. januar, 78 år gammel. Klubben er inne i et generasjonsskifte der flere av de store stjernene i sporten nylig gikk til rike klubber i Europa på tampen av sine karrierer. De utgjør fortsatt kjernetroppen på landslaget, som for tiden leder klart sin gruppe i verdensligaen. Men det åpnet opp for en rekke av klubbens yngre talenter til å spille på Jadran's førstelag. Og de gjør det særdeles bra, over all forventning. Noen av dem er bare 16-17 år gamle. Klubben kjemper om tredjeplassen i den sterke internasjonale Jadranske Liga. Og viktigere enn noe annet; at de er langt bedre enn de to andre montenegrinske klubbene i serien, Primorac (Kotor) og Budva. Kampene spilles om sommeren i det nye bassenget på Škver, der de har sine klubblokaler, men vinterstid går hjemmekampene i bassenget på instituttet.

Hovedgata Ulica Njegoševa ble før jul stengt for all trafikk på strekningen fra krysset ved høyblokka Topljanka i Topla til kommunehuset. Det legges nytt ledningsnett. Arbeidet vil pågå ut januar og gata forventes å være åpen igjen og nyasfaltert til Mimoza-festivalen starter den 31. januar.

Nye TV-kanaler. Nylig dukket det opp to nye lokale TV-kanaler. TV Boka og Novi TV dekker nyhetsbildet i kommunene Herceg Novi, Kotor og Tivat, og har en rekke trivelige og interessante reportasjer fra lokalmiljøet, med relativt stort fokus på Herceg Novi.

Juletreet på torget i Herceg Novi sist jul var et mobbeoffer, og var ikke pent, men det var et grantre. Derfor har kommunen i år slått på stortromma med et liksom-tre i plast som slettes ikke er pent. Men de slår seg på brøstet med at et tilsvarende tre er valgt også i Singapore.

 

Mimoza-festivalen. Azmont Investments, firmaet fra Azerbadzan som står for den store utbygginga i Kumbor, har inngått en strategisk samarbeidsavtale med Herceg Novi kommune for å høyne den kunstneriske kvaliteten på Mimoza-festivalen. Det innebærer at de også bidrar sterkt med sponsormidler. Den forestående festivalen heter derfor "Praznik Mimoze Portonovi", og blir den 45. i rekken. De sponser bl.a. et stort orkestrert fyrverkeri under åpningen, ifølge HercegFešt.
Programmet blir sluppet i disse dager, og jeg kommer tilbake til det etter hvert.
(bildet er hentet fra http://www.azmont.com/aboutus.html)

Hotel Centar, eller RVI som det fortsatt kalles lokalt framstår nå som et tomt skall. Innmaten er revet i perioden innunder jul og ryddinga er nær avsluttet.

Gjenoppbygginga er ventet å starte i uke 4. Hovedbygget med fellesrom skal etter planen stå ferdig til sesongstart (i år).

Etter sesongen er planen å gjøre det samme med blokka mot promenaden og spa-delen. Alt skal stå ferdig ved utgangen av 2015. Så gjenstår det å se om denne lovnaden er mer verdt enn alle de andre denne byen har hørt fra investorer de senere årene.

Planen er at antall boenheter reduseres fra 250 til 216, mest i dobbeltrom og i tillegg 28 suiter. Det blir nytt kjøkken, ny resepsjon, nye fellesrom og takterrasser med beplantninger. Det vil bli et 4 stjerners hotell.

Majoritetsandelen i hotellet ble i 2007 solgt til et firma som ikke overholdt forpliktelsene i kontrakten. Tvisten er nå løst ved at HTP Primorje fra Tivat overtar med en frist på to år. De investerer 6 millioner euro.

1. januar NYTTÅR
Stor satsing på nyttårsfeiringa i Herceg Novi dette året. Denne gangen også med et fyrverkeri byen kan være stolt av, blåst opp fra Forte Mare-festningen. Under den, på Škver var det både nyttårskvelden og nyttårsdags-kvelden konserter med to attraktive band begge kvelder. Og båthavna var stappet helt full med folk. En konsertopplevelse som sto fullt på høyde med det Budva som regel varter opp med ved slike anledninger, ifølge mine kilder (jeg var i Norge da). Jentegruppa Frajle var ett av de fire band som underholdt. De andre var Valentino, Crvena Jabuka og S.A.R.S.


6.-7. januar ORTODOKS JUL
  I våre dager er julefeiringa etter den ortodokse julianske kalender meget enkel. Det dreier seg mest om å samles over et godt måltid. Julegaver deles ut på den gregorianske nyttårsaften 31. desember. Under det kommunistiske regimet var de kristne tradisjoner undertrykt, og valgte mange ikke å markere jula i det hele tatt. Hvordan den ble feiret tradisjonelt kunne avvike noe fra familie til familie og fra region til region. Her er en gjennomgang av en beskrivelse:
  "Badnji Dan" den 6. januar, dagen før juledagen, starter med at husets herre, "domaćin", avsier ei bønn lenge før daggry. Han tar ei øks og drar til skogs for å hogge seg en eikestamme, "badnjak" (av å våke). Før han feller treet tar han av sin hatt, fyller den med en håndfull korn, og vender seg mot øst. Han gjør korsets tegn og avsier ei bønn som avsluttes med: "gi meg og jula av din overflod". Jul heter på montenegrinsk "božić" som betyr "lille gud" i.e. Jesus. Treet skal falle mot øst akkurat ved soloppgang, og det skal ikke berøre andre trær under fallet. Om det skjer lover det ikke godt. Stammen deles i tre kubber, der den lengste er "glavni badnjak".
  Han bringer dem hjem etter å ha avsagt ei ny bønn og gjort korsets tegn igjen. Kubbene kan være tunge, og det er beskrevet at flere okser kunne være spent foran for å bringe dem hjem. De blir reist opp mot ytterveggen mens han avsier en ed til hver av kubbene: "srečan badnji dan" (god våkedag). De er nå klare til å bli brakt inn i huset når kvelden faller på, under en spesiell seremoni. For montenegrinerne er denne natta som paradis, og paradis i slavernes tradisjon er boligen for de avdøde, dit deres sjeler søker etter lys, varme, mat. Derfor blir dette denne natta presentert for dem.
  Men først blir alle dyr drevet på bås og i binge. To personer holder tente vokslys ved fjøsdøra og de kysser hverandre idet det siste dyret smetter inn døra, som ei melding til dem at de må elske hverandre. Deretter bringer domaćin strå og korn til sin kone, "domaćica", som strør det utover gulvet mens hun klukker som ei høne. Bak henne følger barna som gjør kylling-lyder. Dette ritualet for at hønsene kan hvile og at kommende år skal gi bedre høst enn det forrige. Strået skal uttrykke Kristi fødsel i krybba.
  Nå går domaćin ut etter eikekubbene; ved døra brenner to vokslys og han sier: god kveld og god våkedag. Kona i huset hilser tilbake med "lykke til" idet hun kaster en neve korn i ansiktet hans. Han legger kubbene på ildstedet og drysser korn og vin over dem med en kors-bevegelse, samtidig som han sier: i Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Noen legger til: - god helse og en festlig våkedag, og det finnes mange individuelle bønnetradisjoner. Her er bare vist til en tradisjon.
  Middagen blir servert på tomme sekker på gulvet, og består bare av frukt og kaker. Det skal være enkelt dagen før dagen. I førti dager før jul har de fastet; ikke egg, kjøtt, smør eller melk, bare frukt og grønnsaker. Tre dager før jul (tućin dan) er slaktedagen. Det kan være en gris, en sau, ei geit eller høns som er gjødd opp til formålet.






  Grytidlig juledagsmorgen (božić) setter domaćin slaktet opp på spidd over ilden, selvsagt idet han avsier ei dertil egnet bønn. Før det stekte kjøttet kan spises må et religiøst ritual gås gjennom i kirka og man bringer gjerne en av eikekubbene dit. Det spesielle i Montenegro er at når de kommer til morgenmåltidet inkluderes dyrene i fjøset. De går bortom med smaksprøver og degger med lederdyrene og avsier bønner til dem. Oftest er det kona i huset som gjør dette ærendet. Det er hun som står dem nærmest også til daglig.
  I feiringa av juledagen er alle familiene samlet i sine hjem, hver for seg. Ingen gjester er ventet, - med ett unntak. Hver familie har valgt seg en "polaženik", en julebesøkende, utvalgt fra deres omgangs- eller bekjentskapskrets, for å stikke innom som første besøkende juledagen. Han må komme så tidlig som mulig, og hilse med: "Kristus er født", og kaste en håndfull korn inn i huset. Kona i huset svarer: "i sannhet er han født", og kaste en håndfull korn i ansiktet på den besøkende. Han trer fram til juleilden og tar opp restene av den største kubben, slår den mot skjælinga i ildstedet slik at gnistene fyker, mens han sier: slik må vår broder domaćin ha okser, kyr, geiter og sauer, og måtte hell og lykke følge alle.
  Julekaker hører med etter serveringa av måltidet med stekt kjøtt. Kolač (se Slava-festen under), et rundt flatt brød formet som et hjul med ornamenter som eiker og et hull i midten. Den andre spesialiteten er "šesnica" der det bakes inn en mynt. Den som får mynten skal leve lykkelig alle sine dager. Mynten er en gammel sølvmynt, men den heldige leverer den tilbake i bytte med en moderne. Brødet deles til alle i huset, men også til den besøkende, til de fattige og et stykke til selve huset.
  Det er forbundet med lykke å starte et arbeid juledagen, men juledagskvelden er viet spill og leker eller kolodans. Festmåltidene fortsetter til tredje juledag, men strået på gulvet ligger til "lillejula" eller ortodoks nyttår den 14. januar, som avslutter julefeiringa.
  I gammelserbisk tradisjon ble denne julehøytida i ortodokse kretser sett på som feiring av nyttår. Julefeiringa i eldgammel tradisjon foregikk på den tida stjernebildet Pleiadene steg opp over horisonten i begynnelsen av november, og pågikk i tre dager. Den feiringa som her er beskrevet har arbeidet seg inn i tradisjonen nærmest som en privat kult.

9. og 20. januar SLAVA-FESTENE
  Dette er navnet på en årlig folkefest som står sentralt i montenegrinske familier. Seremonien er til ære for husets skytshelgen og er delvis av religiøs og delvis av sosial karakter. Den har elementer i seg som kan føres tilbake til før-kristen tid. Familiene har ulike hushelgener, og helgendagene ligger spredt gjennom hele kalenderåret. I min vennekrets feires i januar både Stefan-dan (Sveti Stefan) 9. januar og Jovan-dan (Sveti Jovan) 20. januar, og jeg forventes å komme. Fravær uten gyldig grunn kan bli oppfattet som en fornærmelse. Familiene har utviklet sine særskilte ritualer, men i grove trekk kan det beskrives slik:
  Tidlig om morgenen på selve slava-dagen har husfaren normalt brakt brødet, vokslyset og vinen til kirka der presten foretok ei rituell handling, eller presten kan ha vært på husbesøk. Brødet dynkes med rødvin, og vannet som skal benyttes velsignes. Det blir lagt basilikum i vannet, og presten dynker alle familiemedlemmene og hvert rom i huset. De har fastet noen dager før slava-festen, og dagen før er kvinnene ivrig opptatt med å bake hvetemelsbrødet og gjøre andre forberedelser. Brødet blir vanligvis dekorert med et kors og bokstavene I.N.R.I. Det var de bokstavene Pilatus risset inn i Jesu kors: Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum (Jesus fra Nazaret, jødenes konge).
  En annen ingrediens (koljivo eller žito) er nesten like viktig. Det er grøtaktig og bakt av kokt hvetemel og finknust sukker, finhakkede valnøtter og mandler og dynket med honning. Navnet "koljivo" antyder offerdyret (dyret drept med kniv). Ofringa symboliseres dermed med denne grøten, og alle må smake.
  Festen varer ofte 2-3 dager og det tilberedes store mengder mat. Det ankommer mange gjester. Verten inviterer dem til å vaske hendene først, som de alltid gjør når gjester ankommer. Han viser dem til sine plasser ved bordet, alltid etter en bestemt rangordning. Husets kvinner byr på brennevin mens gjestene enda står, og stillhet senker seg mens de venter på at seremonien starter på slaget kl 12.
  Husets herre plasserer et stort vokslys midt på bordet og gjør korsets tegn tre ganger før det tennes. Deretter kommer han inn med et steintøy-kar med noen glør og noen stykker røkelse oppi, og lar duften stige mot husets ikon som alltid har en framtredende plass på østveggen i rommet. Fremdeles med karet i hendene stopper han opp foran hver eneste gjest. Nå bes en fellesbønn, som framsies med stor innlevelse. Verten overlater karet til kona som sørger for at duften siver inn i hvert av husets rom. Husfaren (domačin) med hjelp fra mannfolk i nærmeste familie, med fadderen (kum) i spissen, deler brødet (slavski kolač) ved å rive det i hver sin del og avsier rørende enkle bønner. Verten framsier ei ny bønn, hvorpå han påkaller husets skytshelgen, alle gjør korsets tegn gjentatte ganger og måltidet kan starte. Det omsettes rikelig med brennevin (rakija) under et slikt måltid.
  I tradisjonen var slavafeiringa veldig omfattende. Gjestene var mange og mange av dem gikk fra slava til slava. Det blir mye mat å spise og mange glass å tømme til ære for så mange; for Gud og for de mange helgener, og til hvem og hva som helst ellers. Mange rusla hjem først tredje dagen.

14. januar ORTODOKS NYTTÅR
   I den julianske kalender er 14. januar nyttårsdagen, og følgelig den 13. nyttårskvelden. Dette markeres lite i familiene, men kirken arrangerer messer og kommunen står for kulturprogram nyttårskvelden. I år med konsert på torget Belavista i gamlebyen. Biljana Krstić og gruppa Bistrik. De har et rikt og variert repertoar med sørserbisk etno folkemusikk i modernisert improvisert innpakning, innimellom med a cappella sangnumre. Spennende musikk og god stemning i den lune vinterkvelden med servering av varm rødvinstoddy frisket opp med brennevin. Og selvfølgelig med flere gudstjenester og travle dager for kirkekoret. Ved midnatt ble det avfyrt rikelig med kinaputter, og etter lyden å dømme bombeaktig tyngre skyts. De prangende lysrakettene syntes å ha blitt avfyrt tidligere ved det katolske nyttår og gjennom jula.

19. januar HELLIGTREKONGERSDAG
  Dagen markeres av kirken bl.a. med svømmekonkurranse på Škver. I høljende regnvær og stormkast fra sør deltok i år ca 50 svømmere i alderen fra 5 til 50 år. Konkurransen består i å svømme raskest ut til et kors (Časni krst) plassert ute på sjøen. Ikke overraskende var den raskeste en av spillerne på byens vannpololag Jadran, venstreback Nikola Boskov, bare 16 år gammel. Han ble tildelt gullmedalje og blomster. Å bade på denne dagen er betraktet som en renselse i den ortodokse kristendom, og denne dagen markerer slutten på julefeiringa. For de som lurer, er vanntemperaturen i sjøen nå 16 grader pluss, en ok badetemperatur i Gudbrandsdalen sommerstid.

31.januar Mimoza-festivalen åpnes. Tidfestinga er til den første lørdagen i februar. Det faller på den 1. februar i år, og da den offisielle åpningen skjer kvelden før, faller den nå i januar. Jeg kommer tilbake med programmet under bloggen for februar. Her nevnes bare at den kroatiske musikeren Gibonni skal underholde på torget denne kvelden. Han har element av rock, moderne pop og dalmatisk folkemusikk på sitt repertoar og er en av de mest anerkjente i eks-jugoslavia.

Gibonni