Floraen i Montenegro

Selv om du ikke har noen interesse av planter, busker og trær, kan du ikke unngå å bli overveldet når du kommer over dem i full blomst. Kommer du fra Skandinavia eller andre kontinent med kaldere klima, er det en rekke arter du ikke kjenner hjemmefra, eller kanskje bare som stueplante. Bildene kan hjelpe deg å identifisere hva du finner langs stien eller veien, i parker eller i private hager du passerer.

Fjellkjeden over Herceg Novi kalles Orjen, med den høyeste toppen, Zubački kabao på 1.894 moh. Crkvice er en landsby ved foten av Orjen, i en høyde av 940 moh. Der er den mest nedbørrike meteorologiske målestasjon i Europa med en årsmiddel normal på rundt 5.000 mm, og høyest målte i 1937 på over 8.000 mm. Novemberstormene kan gi flere hundre mm i løpet av få dager, mens august ofte er helt tørr. Årlig nedbør i Herceg Novi er mindre enn 2.000 mm; i 2011 bare litt over 1.100 mm. Diagrammet viser dagtemperaturen i Tivat fra mai 2011 til mai 2012, og som regel er Herceg Novi litt varmere enn Tivat. (verdiene er hentet fra wetteronline.de)

Sommeren i Herceg Novi er varm og solrik, og en behagelig maestralvind slikker Adriaterhavskysten. Det er en luftstrøm som oppstår ved at temperaturen på kysten er varmere enn havtemperaturen. Men det er to andre vinder som er mer bemerkelsesverdige for sin økologiske betydning; de kalles bura og jugo. Kalde vinder fra nord-øst får styrke når de faller ned fjellsidene langs kysten fra de høye fjellkjedene bak. Disse buravindene opptrer om vinteren, og er ofte mest dramatiske i Risan-bukta. Vindkast kan nå 250 km/t og fører til temperaturfall. De kan oppstå plutselig, kan vare i timer eller dager og gir ofte materielle skader. Jugo er en varmt og fuktig sønnavind som ofte bringer regn, noen ganger kraftige regnskyll. Den opptrer hele året, men mest om høsten og våren. Jugo betyr sør, og den kan føre med seg sand fra Sahara, og dekke alt til med et lag av gul-grå gjørme.

I deler av Herceg Novi skaper landskapsformene et helt spesielt mikroklima, enda bedre enn nord-og sørover langs kysten. Sjøtemperaturen i denne delen av Kotorfjorden er aldri lavere enn 14-15 grader om vinteren. Derfor kan vi finne vekstvilkår i Topla og Igalo for en rekke eksotiske planter og trær. Her er dagtemperaturene fra mai 2011 til mai 2012 i Tivat, et sted som normalt har litt lavere temperaturer enn Herceg Novi.

Vegetasjonen du stort sett finner utenfor de befolkede områdene er det de kaller grmlje (maquis), eller kratt på norsk. Det er en lavt- og tettvoksende, og uframkommelig buskebiotop, ofte bare avbrutt av enkeltstående dominante pinjer.

Floraen på denne kysten og landet bakom er preget av et betydelig antall stedegne planter naturlig forekommende i denne regionen. Andre planter og trær som presenteres her er innført fra andre regioner i Europa, Nord Afrika og Midtøsten, og mange er importert fra andre kontinent. Det vil være bemerket hvor de opprinnelig kommer fra.

Jeg har valgt å presentere de fleste av de mest iøynefallende, men også mange av de mest vanlige du vil treffe på dine vandringer.

God tur.....
Mai 2012
Odd Bjerke