onsdag 23. mai 2012

Flora C


caesalpinia gilliesii (bird of paradise) (..) (poincijana)
Fra tropisk Amerika. Omtalt som paradisfugl-busk, men er ikke i slekt med den egentlige paradisfugl-busk-slekten strelitzia. Denne kan bli 4 m høy, avhengig av nedbøren. Blomstene sitter i aks opptil 20 cm lange, hver blomst med fem gule kronblad og 10 lange iøynefallende røde pollenbærere. Medisinmenn i Amazonas brukte denne planten til å kurere feber, sår og hoste. Frøene og frøbelgene er giftige, og kan føre til kraftig kvalme og andre mageproblemer.


calicotome villosa = c. infesta (thorny broom) (tornegyvel) (kapinika)
En stedegen tett forgrenet busk. Den bærer lysegule blomster, enkeltvis eller i små klaser. Det har kraftige torner som du for enhver pris bør unngå. Denne ondskapen er derimot kompensert av alt det vakre ved busken, og en fantastisk duft.



callistemon (bottlebrush) (flaskebørstetre) (četka)

Fra Australia. Callistemon er en slekt av 34 arter. Navnet henspeiler på blomstenes utseende. Bladene er helårlige. De iøynefallende pollenbærerne har pollen på spissen av trådene. Blomstene varierer i farge fra art til art; gule, grønne, oransje eller hvit, men de fleste er røde.


camellia japonica (camellia) (kamelia) (kamelija)

Fra Øst-Asia. I sine naturlige habitat vokser camellia japonica opptil 9 m. Det gjør den ikke her. Det finnes en rekke hybrider, med de utroligste farger og fargekombinasjoner. Denne vakre blomsten avstedkommer en rekke festivaler rundt om i verden. Også i Kotor og Stoliv feires blomstringen med en Kamelija-festival i mars. Sjømenn fra Kotorfjorden sies å ha brakt den første camellia hjem fra Japan i 1870.


campanula portenschlagiana (dalmatian bellflower) (dalmatiaklokke) (dalmatinski zvončika)
En stedegen eviggrønn staude som vokser i fjellene på Dalmatia-kysten. Den vokser opp til 10 cm og er blitt plantet inn i en rekke hager i området. De blå eller blå-lilla klokkene blomstrer fra juni til september.


campsis radicans (trumpet vine) (trompettre) (tekoma)

Fra Amerika. En stor og livskraftig klatrer som etter hvert utvikler kraftige treaktige stengler. Bladene er motsatte, ovale og finnete, smaragdgrønne når de er unge, og modnes til mørkegrønn. Blomstene er trompetlignende, oransje til rød i fargen med en gulaktig hals. Buskens klatreegenskaper er imponerende. I varmt vær legger den ut enorme mengder tentakler som fester seg til alle tilgjengelige overflater.


canna (canna/c. lily) (kanna) (kana)

Fra tropisk og subtropisk Amerika. Selv om den kalles kanna-lilje er den ingen ekte lilje. Canna er en slekt med 19 arter av blomsterplanter. De brede motstående blader folder seg ut langs stammen. Bladene er vanligvis grønne, men enkelte sorter har brunaktige, rødbrune eller spraglete blader. Blomstene er vanligvis røde, oransje eller gule; eller i en kombinasjon av disse fargene. Planten er en av verdens rikeste stivelses-kilder og er derfor en landbruks-plante. En venn av meg forteller meg at de som barn pleide å suge disse blomsterhodene for sin velsmakende nektar.


carpobrotus edulis (ice plant) (middagsblomma svensk) (..)

For det meste fra Sør-Afrika. En krypende matteformende og sukkulent plante. Den har spiselig frukt. Den kan lett forveksles med sin nære slektning og mindre aggressive carpobrotus chilensis, og de ​​to artene kan krysse seg. De store blomstene er gule eller oftest rosa. I flere deler av verden, særlig Australia, California og Middelhavet, som alle deler en lignende klima, har planten spredt seg fra dyrking og blitt en invaderende art. På middelhavskysten har carpobrotus spredt seg raskt at store områder er helt dekket. En annen invaderende art, den svarte rotta (rattus rattus), bidrar til spredningen ved at den spiser frøene.


casuarina equisetifolia (australian pine) (jerntre) (kazuarina)

Trolig fra Madagaskar. Et eviggrønt tre, der bladverket består av slanke, sterkt forgrenede grønne til grå-grønne grener, med små skjell sammensatt i virvler. Blomstene er små og rakle-lignende. Frukten har en oval treaktig struktur som ligner en nåletre-kongle.


cedrus libani (lebanon cedar) (libanonseder) (libanonski cedar)

Fra fjellene i Øst-Middelhavet. Det er et tre med en pikant harpiksduft, tykk ujevnt eller firkantet-sprukket bark. Konglene er veldig lik furukongler. Libanonsederen er et eviggrønt bartre. Trekronen er konisk på unge trær, men får etter hvert brede horisontale grener. Bladene er nål-lignende og varierer fra grønne til blå-grønn med spalter langs fire sider. Fønikerne brukte trærne til bygging av skip, hus, og til og med templer. Dette cedertreet er Libanons nasjonalsymbol, tilogmed på flagget.


celtis australis (european nettle tree) (nesletre) (košćela/obični koprivić)

Et stedegent løvfellende stort tre. Bladene er sagtakkede og ligner til forveksling på brenneslenes. De er ru oversiden og hårete under; mørke grå-grønne gjennom sesongen og blekner til gule om høsten. Blomsten er liten og grønn uten kronblader, og vokser enten enkeltvis eller i små klaser. Frukten er små grønne bær som modnes til mørk-lilla. Den er søt og spiselig, og kan spises eller kokt.


ceratonia siliqua (carob tree) (johannesbrødtre) (rogač)

Stedegent tre som kan bli 10 m høyt. Trekronen er bred og støttet opp av en tykk stamme med brun grov bark og solide grener. Bladene er finnete, og kan opptre både med og uten blad i enden. Det blomstrer om høsten. Blomstene er små og mange, arrangert i spiral langs den rakleaktige blomsterstanden. Den vokser gjerne ut direkte fra grenene eller stammen og kan derfor opptre både hengende og stående. Hannblomsten utsondrer en karakteristisk duft som minner om menneskelig sæd. Frøbelgene (carobene) trenger et helt år på å utvikles og modnes. Carob som konsumeres av mennesker er faktisk tørkede (og noen ganger brent) frøbelger. Frøene var i Midtøsten en enhet for veiing gull. Etter hvert ble karat fastsatt til 0,2 gram. På slutten av romersk tid ble en ren gullmynt målt til 24 karatfrø. Før sukkerrør og sukkerroer ble tilgjengelig var frøbelgene en viktig kilde til sukker. Tørkede og malte frøbelger er her blitt brukt til å lage grøt, og til å kontrollere diaré.


cercis siliquastrum (judas tree) (judastre) (judino drvo/judić)

Stedegent lite tre. Ett av mange trær og busker som blomstrer på bar kvist før bladene vokser fram. Svært iøynefallende og vakker blomstring i dyp-rosa. Blomstene vokser fram på fjorårets eller eldre grener, tilogmed på stammen. Bladene er runde eller hjerteformet med et grunt hakk på tuppen. Treet produserer lange flate frøbelger. Det er en kjent myte at Judas hengte seg fra et tre av denne typen og at det er grunnen til at treet rødmer i skam. Men det franske navnet indikerer at navnetarbre de Judée” henviser til regionen Judea.




cereus jamacaru (organ pipe caktus) (kaktus) (tereus)

Bladene på denne kaktusen er omdannet til torner, men noen mangler torner også. De kan være opptil 5 cm lange, sittende i rekker langs barkens kanter, i klynger av 8 pigger med 2-3 cm mellomrom. Blomsten er vakker, hvit med et gult senter og kronblad med rosa tupper. Blomsten som har en imponerende diameter opptil 15 cm, dukker opp om natten og  vedvarer mindre enn 24 timer. Frukten er en sylindrisk til oval torneløs, gul til rød bær som ligner et eple (et annet vanlig navn på engelsk er eplekaktus). Barken er en grønn, læraktig tykk hud med 5 til 8 fremtredende vertikale riller. Eksemplaret på dette bildet er 60 år gammel, og kom i blomst natt til 30. mai med to blomster; og begge døde i morgentimene. Men flere kom etter hvert.


chaenomeles speciosa (japanese quince) (japansk eple) (japanska dunja/j. jabuka)
En tornefull løvfellende busk fra Øst-Asia. Den står i full blomst før bladene vokser ut. Blomstene er vanligvis røde, men kan også være hvite eller rosa. Frukten er velluktende, og ser ut som et lite eple. Frukten har vært en del av tradisjonell kinesisk medisin i flere tusen år, der den brukes til å behandle leddgikt, ben-ødem og kramper i musklene.


chamaecyparis lawsoniana (lawson’s cypress) (edelsypress) (lavsonov pačempres)

Fra Nord-Amerika. Et stort eviggrønt tre som kan nå opptil 65 m, med fjærlett løvverk i flate utbredte grener, vanligvis blå-grønne i fargen. Bladene er skjellaktige med smale hvite tegninger på undersiden. Konglene er runde, først grønne og brune ved modning. Barken er rødbrun, fibret eller skjellete i vertikale striper. Treet er anerkjent for sin rette ved, lette vekt og god holdbarhet. Den er godt egnet i produksjon av kister, skrin og pilskaft.




chamaerops humilis (european fan palm) (europeisk viftepalme) (žumara, niska i visoka)

Fra det vestlige middelhavsområdet. En palme som framviser stor variasjon i form. Noen individer blir buskete mens andre vokser høye, max 5 m. Stammene vokser langsomt og ofte tett sammen. Det er en viftepalme. Fargen på bladene varierer fra gulgrønn til blågrønn. Blomster utvikles i tette, korte klaser øverst på stammene, ofte gjemt bak bladene. Blomstene er godt beskyttet av de mange og skarpe nål-lignende piggene på bladstilkene. Frukten er en brun steinfrukt, 1-2 cm lang. Dette er den nordligste naturlig forekommende palme i verden.


cheiranthus cheiri = erysimum cheiri (aegean wallflower) (gyldenlakk) (šeboj)

En stedegen flerårig urt med en eller flere svært forgrenede stengler. Bladene er generelt smale og spisse, og kan være 20 cm lange. Blomsterstanden er klubbeformet; hver blomst med lilla-grønne begerblad og avrundede kronblad i nyanser av lysegult til rødt og lilla. Frukten er en lang og smal, hårete frøkapsel.



cichorium intybus (common chicory) (vägvårda svensk) (vodopija - cikorija)

En stedegen, flerårig urteaktig plante. Ulike varianter dyrkes bl.a som salat, eller for sine røtter (var. sativum). Røttene blir da tørket og malt og brukt som kaffe-erstatning og tilsetningsstoff. Den blir også dyrket som husdyrfôr. Planten er ofte å finne som en villplante i veikanter. Under blomstring har planten en røff, grov og mer eller mindre hårete stengel, opptil 1 m lang. Bladene er lanseformet og hele. Blomsten er 2-4 cm, vanligvis lyse blå; sjeldnere hvit eller rosa. Den har to rader med sporegjemmer, den indre er lengre og rank, den ytre er kortere og mer spredt. Planten blomstrer juli-oktober.
cinnamomum camphora (camphor tree) (kamfertre) (kamforovac)

Et eviggrønt trefra Øst-Asia. Bladene har en blank, voksaktig overflate og lukter kamfernår de knuses. Om våren er bladverket lysegrønt, og blomstene er tallrike, små og uanseelige hvite. Frukten vokser i klaser av svarte bær på ca 1 cm. Treet har en blek bark som er svært ujevn og oppsprukket vertikalt. Kamfer eret hvitt krystallinsk stoff, hentet fra dette treet, og brukt i århundrer som etkulinarisk krydder, en komponent i røkelse,og som medisin.






citrus (citrus) (sitrusfrukt) (citrus)
Trolig fra Sørøst-Asia. De er store buskereller små trær, 5-15m høye, medvekselvis ordnet eviggrønneblader med enhel marg. Blomstene er alene eller i småklaser med fem (sjelden fire) hvite kronblad og tallrike pollenbærere. De dufter ofte veldig sterkt.Frukten har vært dyrket i en stadig størreområde siden antikken. Taksonomien og systematikken i slekten er kompleks og det nøyaktige antallet naturligearter er uklart. Det er et utall klonede og kultiverte hybrider, og det er tilogmed genetisk bevist at selv ville arter naturlig er hybridisert. Kultivert citrus antas å stamme ned fra så få som fire opprinnelige arter.

citrus aurantium = c. bigaradia (bitter orange) (sur-appelsin/pomerans) (gorka-/ljuta naranča)


citrus japonica var. margarita = fortunella m. (oval kumquat/nagami k.) (kumquat) (fortunela)


citrus limon (lemon) (sitron) (limun)


citrus maxima = citrus grandis (pomelo) (pomelo) (..)

citrus medica (citron) (cedrat) (..)


citrus paradisi (grapefruit) (grapefrukt) (grejpfrut)



citrus reticulata (mandarin orange) (mandarin) (mandarina/narančin)



citrus reticulata var. nobilis (clementine) (klementin) (mandarina/narančin)



citrus sinensis (orange) (appelsin) (naranča)





clematis flammula (fragrant virgin’s bower) (klematis) (skrobut/skrobutina)

Fra temperert klima. Den vokser som liane i tett sammenfiltret vase, tungt overstrødd med blomster. Om planten ikke har andre planter eller strukturer å klatre på, vil den klatre seg selv. Den sender ut skudd i alle retninger, og kan vokse til 5 meters høyde. Når blomstene er nylig åpnet har de en sterk søt mandelduft. Planten er giftig.




clerodendrum trichotomum (harlequin glorybower) (..) (klerodendron)
Fra Øst-Asia. Den er en busk eller et lite tre, med motstående blader i virvel. Bladene er ovale, myke og dunete eller hårete. Blomsten har hvite kronblader, og lange pollenbærere. Fruktene er blanke og blå bær som liksom løftes fram av røde eller lilla anlegg. Planten dyrkes for sine velduftende blomster, og imponerende høstfarger med de dekorative bærene.


cneorum tricoccon (spurge olive) (..) (..)

En stedegen, tvekjønnet liten busk. Den kan nå høyder på en knapp meter og er eviggrønn. Den har blek-gule blomster. Frukten starter grønn men modnes rød-rosa, og har ingen verdi i konsum. Busken krever godt drenert jordsmonn, gjerne sandete; og mye sol. Planten er rik på tannin og kan brukes som en kilde til drivstoff om den forekommer i rikt nok monn.


cocculus laurifolius (laurel-leaved snail tree) (..) (..)

Et mellomstort tre fra Øst-Asia. Bladene er spesielle med de tre langsgående hovednervene. De er medium grønne, men blir falmede og gulgrønne om høsten. Blomstene er bittesmå og hvite. Frukten er en langstrakt frøkapsel som starter ut grønn og blir brun om høsten.


colutea arborescens bialowieza (bladder senna) (blæresennep) (grohotuša/pucalica)

En stedegen busk som antar en avrundet form. Det feller bladene om høsten. Blomsterstanden er en klase av gule blomster, lik erterblomsten. Frukten er en oppblåst blærebelg som tørker til en papiraktig tekstur. Røttene gjør denne planten nyttig i landskapsarbeid med sikring mot erosjon.




cordyline australis (cabbage tree) (dragelilje) (kordilina)
Fra New Zealand, hvor treet tradisjonelt har blitt nyttet for sine bestandige fibre for tekstiler, ankertau, fiskesnører, og selv sandaler. Det kan bli 20 m høyt, med en tykk stamme og sverd-lignende, opptil 1 m lange blader. Om våren og forsommeren blir de søt-parfymerte blomstene produsert i store, tette aks. De små blomstene sitter tett langs grenene i akset. Frukten er en hvit bær 5-7 mm i diameter.


coronilla emerus = hippocrepis e. (scorpion senna) (skorpionklo) (šibika)

En stedegen, løvfellende, tettvokst og hardfør busk. Bladene er blanke og dråpeformet. Blomstene er lysegule, samlet i grupper på opptil 5. Kronbladenes base er formet som et skaft. Blomstrer fra april til juli. Frukten er en avlang-sylindrisk frøbelg, formet som en skorpionhale, derav navnet.


coronilla minima (crownvetch) (..) (..)

En stedegen, liten busk. Bladene er eliptiske til dråpeformet, og sitter i 2-6 par uten bladstilk. Blomsterstanden former en karakteristisk sirkel med opptil 10 blomster. Likheten med en krone (hodeplagget) er slående, og derav navnet.


cortaderia selloana = gynerium argenteum (pampas grass) (pampasgress) (pampas trava)

En slekt med 20-25 gressarter. De fleste fra Sør-Amerika. Cortaderia selloana vokser i tette tuer, og kan nå en høyde på 3 m. Bladene er eviggrønne, lange og slanke, med svært skarpe kanter. Vanligvis blå-grønne i fargen, men også sølvgrå. Blomstene sitter tette hvite aks. Pampasgress sies å ha blitt brukt avswingers” til å bekjentgjøre sitt ærend til andreswingers” som måtte passere.


corylus colurna (turkish hazel) (tyrkisk hassel) (lijeska)

Stedegen. Denne største arten av hassel kan nå 35 m, og har tykk stamme. Trekronen er slank og kjegleformet på unge trær, men blir bredere med alderen. Barken er blek grå med en tykk kork-tekstur. Bladene som felles på høsten, er avrundede, mykt hårete både over og under. Blomstene produseres svært tidlig om våren før bladene kommer. Frukten er en nøtt som er spiselig, men den er liten og veldig hard og har knapt kommersiell verdi.


cotoneaster integerrimus (common cotoneaster) (mispel) (dunjarica)
En stedegen løvfellende busk som kan bli 2 m høy. Bladene er ovale og tynt hårete på oversiden først, senere snaue. På undersiden er de tett hårete. Blomsterstanden vokser i skjerm på opptil fire blomster, hver med fem hvite til svakt rosa kronblader. Frukten er mørkerød og liten.




crataegus monogyna (common hawthorn) (vanlig hagtorn) (bijeli glog)

Stedegen busk eller lite tre med tett krone. Barken er matt brun med vertikale oransje sprekker. Unge stammer har skarpe torner. Bladene er dypt flikete, noen ganger nesten helt inn til basen. Oversiden er mørkegrønn og undersiden blekere. Blomstene sitter i skjerm; hver blomst har fem hvite kronblad og mange røde pollenbærere. Den lille ovale mørkerøde frukten er som en bær, men er er strukturelt et eple. Den er spiselig, for det meste brukt til gelé, syltetøy og saft.


cryptomeria japonica = cupressus j. (japanese cedar) (japanseder) (japanski cedar)

Fra Japan, hvor det anses som nasjonaltreet, kalt ”sugi”. I europeiske språk kalles det ”seder”, men det er en sypress. Det er et veldig stort eviggrønt tre, med rødbrun bark som skreller i vertikale striper. Bladene er arrangert i spiralform, og er nåleaktige. Frøkonglene er runde, dekket av 20-40 skjell. Veden er egnet til en rekke typer byggearbeider. Den er lett, sterk, vanntett og motstandsdyktig mot forråtnelse.


cupressus sempervirens (mediterranean cypress) (vanlig sypress) (piramidalni čempres)

De aller fleste av trærne i sypress-slekten er arten der trekronen har opprettstående greiner, noe som skaper denne smale, meget karakterisiske monumentale formen som er så typisk for vegetasjonen  ved Middelhavet. Tidligere ble arten ofte delt i to varianter, den ville cupressus sempervirens var. sempervirens (syn. var. horizontalis), og c. s. var. pyramidalis (syn. var. fastigiata og var. stricta), men sistnevnte er nå bare oppfattet som en kultivert variant uten botanisk betydning. Trærne har svært lang levetid; noen hevdes å være over 1000 år gamle. Bladene er skjellaktige og produsert på avrundede (ikke flate) skudd. Frøkonglene er ovale med 10-14 skjell; grønne først, og modnes brune 20-24 måneder etter pollinering. Hannkonglene er 3-5 mm lange, og sprer pollen på ettervinteren. Veden er kjent for å være svært holdbar. Brukte blant annet i dørene på St. Peterskirken i Roma. Den er også brukt som staver i fat for øl- og vinproduksjon. I klassisk tradisjon symboliserer treet sorg, og det finnes vel knapt en kirkegård uten en sypress. Det er også assosiert med død og med underverdenen fordi det ikke kan regenerere når det skjæres ned for mye.


cycas revoluta (sago cycad) (sagopalme) (cikas)
Fra Japan. Denne svært symmetriske planten har en krone av blanke, mørkegrønne blader på en tykk, lodden stamme. Det finnes svært gamle eksemplar med lang stamme, men planten er svært saktevoksende og krever 50-100 år for å oppnå en viss høyde. Stammene kan forgrene seg, og dermed produsere flere bladhoder. Bladene er en dypt halvglanset grønne, og danner fjær-lignende vifter. De stive og smale enkeltbladene er bakoverbøyde eller dreide i endene. De basale bladene ser mer ut som torner. Stammen har små beskyttende pigger. Som med de andre i cycas-familien er den tvekjønnet, der det hannlige legemet danner en en iøynefallende kjegle. Alle deler av planten er svært giftig. Cycas er blant de eldste frøplanter og er datert tilbake til før dinosaurene.


cydonia oblonga (quince) (kvede) (dunja)
Fra Asia. Det er et lite, løvfellende tre, i familie med eple og pære. Bladene er vekselvis arrangert; enkle med en hel marg og tett hårvekst med fine hvite hår. Blomstene vokser fram om våren etter bladene. De er hvite til rosa, med fem kronblad, og er i mine øyne de vakreste av de vakre. Treet produserer lyse gylne gule pæreformet frukt. Umoden frukt er grønn med tette grå-hvite hår, hvorav det meste smitter av på senhøsten når frukten skifter farge til gult med hardt, sterkt duftende fruktkjøtt. Frukten brukes til å lage syltetøy, gelé og pudding; eller de kan skrelles og deretter stekes, bakes eller stues. Fruktkjøttet blir rødt etter lang tilberedningstid. Den meget sterke duften gjør den egnet i små mengder til eplepaier og syltetøy for å forbedre smaken. Begrepet marmelade stammer fra denne frukten; fra det portugisiske navnet på kveden; marmelo. Denne frukten, som så mange andre, brukes til å lage vin eller brennevin, her kalt dunjevača.


cytisus decumbens (prostrate broom) (gyvel) (zanovijet)
Stedegen liten busk som krever full sol og godt drenert jord. Den passer mao. perfekt for denne fjellrike regionen. Den vokser ikke høyere enn en halv meter, men den sprer seg villig. Den er en meget ettertraktet plante for beitende husdyr. På forsommeren viser den opp vakre gule blomster, lik erterblomster.
cytisus monspessulanus = genista monspessulana (french broom) (..) (..)
Stedegen, invaderende buskplante. Den har slanke grønne grener og eviggrønne eggformede blad, tre og tre sammen. Blomstene er gule, gruppert i klaser. Som hos andre belgfrukter, utvikles frøene i en belg. De springer åpne med stor og hørbar kraft, og sprer frøene flere meter. Frøene er hardføre, og transporteres enkelt med rennende vann og med dyr.
cytisus scoparius = genista scoparius (common broom) (gyvel) (..)   [på bildet]
En stedegen, flerårig belgfrukt-busk, til forveksling lik ovenstående cytisus monspessulanus. Dette er den mest hardføre av arten, og tåler temperaturer ned til ca -25 °C. Cytisus scoparius inneholder giftige alkaloider som kan skade hjertet og nervesystemet. Som annen belgfrukt, fikserer disse buskene nitrogen i jorda ved en symbiose med rhizobium-bakterier.